Jeg gleder meg så sinsykt mye til og begynne og jobbe igjenn og som vanlig så går humøre mitt opp og ned for tiden går bare ikke fort nokk og jeg får bare på en eller annen måte alt til og bli irritasjon selv om jeg egentlig kanskje børr være glad for at jeg skal begynne og jobbe og at ting endelig går i min retning så syns jeg at alle følelser bare blir rot og heller blir sint for alt mulig.
Jeg har aldri vært noe flink til og sette ord på følelser og kunne snakke om dem, men det tror jeg at alle burde bli på en eller annen måte så jeg setter opp noen punkter som kan være verdt og prøve for både dere som leser og meg selv.
- prøv og skriv ned på en lapp eller på en melding «følelse kaos» «er ikke deg jeg er sur på, men ting er litt vanskelig nå» «unnskyld for at jeg ble så sint, men det var ikke rettet mot deg ting er bare lit komplisert nå» for at den personen du kanskje ble sur på uten mening skal forstå litt bedre hvorfor.
- Trekk deg tilbake og gjør noe som du vet du blir avslappet av en stund før du går bort personen du krnglet med og si unnskyld og prøv og forklar hva det var som iriserte deg.
Jeg har vell ikke vært så flink til og følge disse tipsene selv, men det er vell lov og prøve eller hva?
I det siste så er det en del som bare har blitt til en irritasjon for meg, men det som har irritert meg mest er vell økonomien vår som den er nå og alt rotet og ting vi egentlig ikke trenger for noen ting.
Ting vi ikke trenger har irritert meg mye for at vi har vanvittig mye verktøy som vi har både 2 og 8 like av liggende i garasjen i bodene og inne og vi trenger jo bare to av vær og ikke 8 for det kan være greit og ha 2 av noe når vi begge jobber med ting så vi har en hammer vær for eksempel, men jeg tror ikke vi trenger 4 hammere hver om vi legger det på en fast plass i garasjen så vi begge to finer det. verktøyet er greit nokk, men det er så mye annet vi ikke har bruk for i det heletatt, men dere vet jo den kjente setningen «vi kan jo få bruk for det en dag» så blir det bare liggende fult av skruer, spikere, muttere, bolter, 2.000 blader fra vi men og en haug av andre typer blader og bøker, bærbare PCer og skjermer som skal repareres og gjøres noe med en dag. altså det er bare så mye ting og tang på kontoret, i garasjen og i bodene at jeg blir sprø når jeg hater og se at det er så rotete og syns egentlig det ikke er noe gøy og åpne garasje portene så naboene ser det for det ser bare ikke ut der og selv om jeg vet at det har fråsset fast i gulve i vinter og vi ikke kan gjøre noe med det før nå så har verken bodene ute eller kontoret snødd ned så det har vært mye tid til og komme seg opp tidlig og kunne fått ryddet i bodene eller sett på de pc-ene som bare har tatt plass på hele kontoret i vinter.
Økonomien har irritert meg for at Roy mistet jobben på grunn av den og at begge to har slitt med og kunne finne jobber og gå til når de fleste plasser er i Lock Down som gjør at vi har hatt dårlig råd å ikke fått tingene til og gå rundt som vi vill og det har nokk irritert oss begge to en del i det siste, men jeg har ikke alltid like god kontroll på følelsene mine og da blir det ofte mye rot oppi hode som må ut.
Jeg pleide før og kunne få følelsene mine ut via og trene, men det er også en av en god del ting vi ikke har fått råd til i det siste og da har frustrert meg enda mer enn det burde, og dessverre gått ut over Roy en del, men jeg tror at ting har vært vanskeligere for alle i det siste nå om dagen ve tanke på pandemien og jeg håper at de fleste har funnet en måte å takle følelsene sine på enten de vill eller ikke og at pandemien snare er over så vi alle kan begynne og leve som vanlig igjen og kunne gjøre de tingene som man vanlig vis kan som og se folk og gå på jobb eller skole eller bare være ute i Oslo sentrum eller der man ser folk og liv rundt seg til vanlig så kanskje hodet og syken min og dere leserne blir normal igjen for jeg tror at det ikke er bare hos meg det koker litt ekstra hos i dag.
Håper det er noe fornuftig og skjønne ut ifra det jeg skriver i dette innlegget syns det blir for dømt at alt til og med skrivingen skal bli irriterende og vanskelig, men det er nokk flere enn meg som føler det sånn og jeg håper at alle idiotiene som driter i at det finnes et virus og bryter alle smitte reglene for og stikke til Syden og andre streder bare for at dem ikke merker noen endring i økonomien under pandemien og bare må bruke de pengene de gjør hvert år på en sydenferie eller andre kostbare ting.