My family has never been there.
Les under 🇧🇻 for Norsk.
Read below 🇬🇧 for English.
Jeg la akuratt denne ut på min facebook der jeg kunn har familie,venner og folk jeg kjenner.👇
Når man går inn på facebook så står det øverst på siden «hva tenker du på nå?» Og det jeg tenker på nå er at det er mange mennesker som har stått pp sidelinjen og sett på hvordan en person har hatt det i oppveksten og sett at det er ting som ikke er bra, men vært for redd for hva foreldrene ville ha gjort om de brøyt inn og jalt denne lille personen som nå i dag har klart og brøyte seg gjennom livet og har det fint,men sitter igjenn med mange sår og en følelse av at ingen vill ha noe og gjøre med denne personen nå selv i voksen alder der den personen med stor bagasje faktisk har det bra, men fortsatt har en følelse av at det ikke finnes en familie for den personen da famili er til for og skulle støtte hverandre og hjelpe selv om man ser at ting ikke er som det skal være hos foreldrene i egen familie så skal det være mulig i noe som er en ordentlig familie slik jeg ser det og kunne bryte inn og hjelpe for familie er ikke en masse folk som står på sidelinjen og der på at et barn ikke har det bra uten og bryte inn og jelpe et menneske man ser ikke vokser opp på en bra måte.
Akuratt DETTE tenker jeg om min familie da alle i min familie har stått og dett på at jeg ikke har hatt det bra i alle år men bare ikke har turt å julpe til… å nå som jeg faktisk har kommet meg gjennom ting og faktisk ønsker kontakt med dere alle så er det ingen som er interisert i og besøke meg og se hvordan jeg faktisk har det eller er så mye som litt interisert i og føre en normal dialog pr melding eller telefon der det ikke virker som dere snakker til en 3 åring.
Kjenner jeg bare ikke gidder mere så dere får styre deres eget liv videre som dere altid har gjort også skal jeg fortsette og bygge min egen lille familie med folk som faktisk bryr seg og ikke gidder og stå på sidelinjen men er villig til og hjelpe hverandre gjennom tykt og tynt for det er nokk av folk som kunn klarer og tenke på seg selv og sitt og jeg vill så absolutt ikke være en av dere.
Er det noe jeg ønsker så er det at så mange som mulig skal kunne slippe opplevelser lik de jeg har hatt i oppveksten,men desverre så er det så slt for mange mennesker som opplever så mye forferdelig som barn og tennåring, men ikke får hjelp til og bearbeide dette i voksen alder da ventelistene er for lange på psykolog behandling og er behovet for et menneske Traume eller annen form for spesiell behandlimg innen psykiatri så er ventelistene desverre dobbelt så lange.
Jeg personlig har klart meg ekstremt bra takket være tilfeldigheter og vilje av stål til og komme meg gjennom ting og videre til noe jeg ikke ante va var, men viste seg og være et sinsykt godt og fint liv so jeg lever og bygger opp nå.
Jeg skulle bare ønske at flere kunne få det bra og helst mye fortere enn det jeg klarte og få på egenhånd.
Så vi får håpe at de tiltakene som er blant norges kommuner kan bli bedre og bedre med årene og ikke fortsette og bli dårligere.
Min oppfordring til alle som har opplevd eller opplever at dere får dårlig hjelp hos norges helsetjenester uansett om det er psykisk helse eller faktisk og fysisk helse er og tørre og si direkte til den personen du føler ikke gjør jobben gått nokk eller på en bra måte hva vedkommende gjorde feil og h a du syns akuratt den eller de personene børr gjøre anderledes eller tenke mer over.
For jo fler som gjør skuratt dette jo bedre kan helsevesenet i norge bli.🙏
🇬🇧
I just posted this on my Facebook where I can have family, friends and people I know.👇
When you go on Facebook, it says at the top of the page «what are you thinking about now?» And what I’m thinking about now is that there are many people who have stood on the sidelines and watched how a person has been growing up and seen that there are things that are not good, but were too afraid of what their parents would have done if they broke in and chased this little person who today has managed to fight his way through life and is fine, but is left with many wounds and a feeling that no one wants anything to do with this person even in adulthood there the person with a lot of baggage is actually doing well, but still has a feeling that there is no family for that person as families are there for and should support each other and help even if you see that things are not as they should be with the parents in my own family, it should be possible in something that is a proper family as I see it and being able to break in and help because family is not a lot of people who stand on the sidelines and there that a child is not doing well without and break in and yelp a person you don’t see growing up on a b ra way.
This is exactly what I think about my family when everyone in my family has been saying that I haven’t been well for all these years but I just haven’t had the courage to come forward… and now that I’ve actually got through things and actually want contact with all of you, no one is interested in visiting me and seeing how I’m actually doing or is as much as a little interested in carrying on a normal dialogue via message or phone where it doesn’t seem like you’re talking to a 3-year-old.
I know I just don’t bother anymore so you can continue to manage your own lives as you have always done, I will also continue and build my own little family with people who actually care and don’t want to stand on the sidelines but are willing to help each other through through thick and thin because there are enough people who can manage and think about themselves and theirs and I certainly don’t want to be one of you.
If there is one thing I would like, it is that as many people as possible should be able to escape experiences similar to those I had growing up, but unfortunately there are too many people who experience so many terrible things as children and teenagers, but do not get help for and process this in adulthood as the waiting lists are too long for psychological treatment and if the need is for a human Trauma or other form of special treatment in psychiatry then the waiting lists are unfortunately twice as long.
I personally have managed extremely well thanks to coincidences and steely will to get through things and on to something I had no idea was, but turned out to be an insanely good and beautiful life that I am living and building now.
I only wish that more people could get well and preferably much faster than what I was able to achieve on my own.
So we can hope that the measures that are among Norway’s municipalities can get better and better over the years and not continue and get worse.
My appeal to everyone who has experienced or experiences that you receive poor help from Norway’s health services, regardless of whether it is mental health or actual and physical health, is to be bold and say directly to the person you feel is not doing the job well enough or in a good way, what the person in question made a mistake and if you think that person or persons should do things differently or think more about it.
Because the more people who do this, the better the healthcare system in Norway can be.🙏
Kjære deg, så trist at du har opplevd at familien ikke har vært deg for deg. Som jeg skrev i en kommentar på et tidligere innlegg, så virker det på meg som om du tross all motgang virker som en oppegående og reflektert person som har mye erfaring å dele med andre.Og du har helt rett i at helsesvesenet bør bli bedre rustet både til å fange opp barn og unge som sliter, men også oppfølging av de som trenger det i voksen alder. Stå på! ❤
LikerLiker
Tusen hjertelig takk for fin kommentar. ❤
LikerLikt av 1 person