Min følelse rundt jul før og nå.

Fra jeg var liten er jul vært en ganske tøff tid for meg der jeg har måttet oppføre meg som et englebarn og si minst mulig og bare gjøre det min mor har sagt jeg skal med en gang hun har sagt det.

Det ble litt bedre når min mor traff min stefar da jeg fikk flere folk rundt oss samtidig som min mor jobbet hardere for og skjule hvordan hun var mot meg og min søster og medførte en dårligere stemning hvert år i forkant av juleselskapene.

Jeg husker jule feiringene med min ste familie som kjempekoselig og kjenner på for hvert år at jeg savner de store koselige julesamlingene med julefrokoster, julelunsjer og julemiddager. Jeg savner de mest av alt fordi jeg følte at det var en familie og at det var den eneste gangen det var en hel måned morsan klarte og holde seg i sjakk sånn noenlunde vært fall da vi var rundt folk så ofte.

Selv om min mor som jeg ofte kaller morsan har prøvd og ødelegge bånde mitt mellom bestemor, bestefar, begge tantene, og de 3 onklene mine så har jeg holdt mote oppe i nå snart 6 år om at jeg fortsatt har dem som familie, men har ikke hørt noe fra de fleste av dem før denne jula hær som har vært den beste jula i mitt liv hitt til dær jeg kan være 100% meg selv og har klart og kommet meg over den skremmende følelsen rundt det fra jeg aldri har kunnet vært eller vist meg selv som den jeg faktisk er rundt noen som helst uten at de har blitt skuvd til side av min mor eller ikke orket og ha noe med meg og gjøre på grunn av henne så jeg har ikke akkurat hatt så mange venner oppgjennom årene heller og er ufattelig takknemlig for de få jeg har og de som har orket og holde kontakten med meg selv oppi alt dette styret med og rundt min mor hele tiden.

I år har jeg for første gang i mitt liv en god følelse etter julen og godt mot for det kommende året og julaften i år var den beste så langt da jeg blant annet ble fridd til og var med ufattelig fine folk som er min samboer, svigermor og en ekstremt god venninne av meg.

Nå fortiden så går tankene mine med til og tenke over hvordan jeg har hatt det og hvordan jeg har det nå så håper jeg av hele meg at det ikke vill være noen som opplever en hel barndom, ungdom og starten på voksen livet på samme måte som meg som dere også kan lese mer om i mine tidligere innlegg.

Jeg vet det er alt for mange der ute som ikke har det bra uten at noen kan finne ut av eller har muligheten til og se det og heller ikke muligheten til og gjøre noe med det om de vet at en person ikke har det bra, men jeg håper vært fall at dere som følger meg kan gjøre en liten ting vær gang dere er blant folk for vist dere sier hei og smiler til noen dere ser at kan hende har det litt tøft eller er slitne så kan du glede den personen resten av dagen.

Lagt ut den

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s