Min følelse rundt jul før og nå.

My feelings about Christmas before and now.

Les under 🇧🇻 for Norsk.

Read below 🇬🇧 for English.

Fra jeg var liten er jul vært en ganske tøff tid for meg der jeg har måttet oppføre meg som et englebarn og si minst mulig og bare gjøre det min mor har sagt jeg skal med en gang hun har sagt det.

Det ble litt bedre når min mor traff min stefar da jeg fikk flere folk rundt oss samtidig som min mor jobbet hardere for og skjule hvordan hun var mot meg og min søster og medførte en dårligere stemning hvert år i forkant av juleselskapene.

Jeg husker jule feiringene med min ste familie som kjempekoselig og kjenner på for hvert år at jeg savner de store koselige julesamlingene med julefrokoster, julelunsjer og julemiddager. Jeg savner de mest av alt fordi jeg følte at det var en familie og at det var den eneste gangen det var en hel måned morsan klarte og holde seg i sjakk sånn noenlunde vært fall da vi var rundt folk så ofte.

Selv om min mor som jeg ofte kaller morsan har prøvd og ødelegge bånde mitt mellom bestemor, bestefar, begge tantene, og de 3 onklene mine så har jeg holdt mote oppe i nå snart 6 år om at jeg fortsatt har dem som familie, men har ikke hørt noe fra de fleste av dem før denne jula hær som har vært den beste jula i mitt liv hitt til dær jeg kan være 100% meg selv og har klart og kommet meg over den skremmende følelsen rundt det fra jeg aldri har kunnet vært eller vist meg selv som den jeg faktisk er rundt noen som helst uten at de har blitt skuvd til side av min mor eller ikke orket og ha noe med meg og gjøre på grunn av henne så jeg har ikke akkurat hatt så mange venner oppgjennom årene heller og er ufattelig takknemlig for de få jeg har og de som har orket og holde kontakten med meg selv oppi alt dette styret med og rundt min mor hele tiden.

I år har jeg for første gang i mitt liv en god følelse etter julen og godt mot for det kommende året og julaften i år var den beste så langt da jeg blant annet ble fridd til og var med ufattelig fine folk som er min samboer, svigermor og en ekstremt god venninne av meg. 

Nå fortiden så går tankene mine med til og tenke over hvordan jeg har hatt det og hvordan jeg har det nå så håper jeg av hele meg at det ikke vill være noen som opplever en hel barndom, ungdom og starten på voksen livet på samme måte som meg som dere også kan lese mer om i mine tidligere innlegg.

Jeg vet det er alt for mange der ute som ikke har det bra uten at noen kan finne ut av eller har muligheten til og se det og heller ikke muligheten til og gjøre noe med det om de vet at en person ikke har det bra, men jeg håper vært fall at dere som følger meg kan gjøre en liten ting vær gang dere er blant folk for vist dere sier hei og smiler til noen dere ser at kan hende har det litt tøft eller er slitne så kan du glede den personen resten av dagen.

🇬🇧

Since I was little, Christmas has been a rather tough time for me where I have had to behave like an angelic child and say as little as possible and only do what my mother has said I will as soon as she has said it.

It got a little better when my mother met my stepfather when I had more people around us at the same time as my mother worked harder to hide how she was towards me and my sister and brought about a worse atmosphere every year in the run-up to the Christmas parties.

I remember the Christmas celebrations with my first family as very cozy and realize every year that I miss the big cozy Christmas gatherings with Christmas breakfasts, Christmas lunches and Christmas dinners. I miss them most of all because I felt that it was a family and that it was the only time in a whole month that the mother managed to keep herself in check as we were around people so often.

Even though my mother, whom I often call my mother, has tried to destroy my bond between my grandmother, grandfather, both aunts, and my 3 uncles, I have maintained the belief for almost 6 years now that I still have them as family, but have didn’t hear anything from most of them until this Christmas army which has been the best Christmas of my life so far I can be 100% myself and have managed and got over the scary feeling around it from which I have never been or shown myself as who I actually am around anyone without them being pushed aside by my mother or not being able to deal with me and doing anything because of her so I haven’t exactly had that many friends over the years either and I am unbelievably grateful for the few I have and those who have had the courage to keep in touch with myself during all this management with and around my mother all the time.

This year, for the first time in my life, I have a good feeling after Christmas and good courage for the coming year and Christmas Eve this year was the best so far when, among other things, I got proposed to and was with incredibly nice people who are my roommate, mother-in-law and an extremely good friend of mine.

Now that the past is in my mind, I think about how I used to feel and how I feel now, so I hope with all my heart that there will be no one who experiences an entire childhood, youth and the start of adult life in the same way as me, which you can also read more about in my previous posts.

I know there are far too many people out there who are not well without someone being able to find out or have the opportunity to see it, nor the opportunity to do anything about it if they know that a person is not well, but I hope that those of you who follow me can do one small thing whenever you are among people, because you probably say hello and smile to someone you see who might be having a hard time or are tired, then you can make that person happy for the rest of the day.

Lagt ut den

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s