En følelse av tom & udugelig.

A feeling of empty & inept.

Les under 🇧🇻 for Norsk.

Read below 🇬🇧 for English.

I det siste så har jeg slitt ekstremt mye med meg selv på grunn av at kroppen min svikter meg bare mer og mer og jeg har mye konstante smerter og er ekstremt ofte utmattet på det nivå at jeg ikke klarer og gjøre noe, men jeg kjenner også ekstremt mye på at jeg føler meg innesperret og sliter mer og mer med depresjon og et dårlig selvbilde som for meg i alle de åra jeg har hatt dette av og på følger med det at jeg har dødsangst for de rundt meg og meg selv og selvmordstanker uten at jeg gjør noe skade på eller mot meg selv for jeg syns det er ille nokk og ha disse tingene snurrende i hode mitt hele tiden da dødsangsten er den som kikker inn hardest for min del på godt og vondt egentlig.

Jeg har nokk slitt veldig mye med dette i det siste spesielt da jeg ikke kommer meg ut og får oppleve ting eller bare noe så enkelt som og kunne gjøre noe på egenhånd i og med at jeg ikke har penger og råd til og komme meg til en trafikk skole for og få tatt trafikalt grunnkurs og begynt med øvelseskjøringen.

Der jeg bor så er det ikke buss eller noen form for kollektivtransport og den eneste måten jeg kan komme meg til Gjøvik for og få tatt kurset er og ta taxi som totalt vill koste meg 13.500,- kr. Noe som er vanskelig og nermest umulig og få til de 2 først kommende årene værtfall. Ved tanke på at strømm prisene er syke og jeg fortsatt sliter med og få brtalt ned gjelden som jeg har fortalt om tidligere så er budsjettet sprengt allerede.

Det at kroppen sliter og jeg sitter støkk hær hjemme mens roy er på jobb tærer veldig på meg fortiden og jeg mister mer og mer rutiner og en sunn hverdags stil når dagene ikke går med på noe så er også tankene og slite med hode mer til stede enn jeg selv klarer og ønsker.

Det er mange tøffe dager og metter med smerter og tanker fortiden, men jeg satser alikevell på og håpe på en mulighet i sluten av året eller før der det er min tur til og få igjenn noe for dette utmattende slite jeg har fortiden.

Jeg vill ikke akuratt bli oppfattet som en klagete person selv om jeg syns det er viktig og ta opp slike temaer som dette som ikke folk oppdager like lett at kan være vanskelig eller kanskje ikke klarer og se at folk sliter med.

Og til slutt før jeg legger meg til og såve igjenn legger jeg ve et lite huskeværs som jelper meg gjennom tunge perioder.

folk får ta meg som jeg er når jeg ikke ble som jeg skulle og om det er noen som ikke tåler meg som jeg er så fortjener de meg heller ikke.

🇬🇧

Lately, I’ve been struggling with myself a lot because my body is failing me more and more and I have a lot of constant pain and am extremely often exhausted to the point that I can’t do anything, but I also feel extremely much on the fact that I feel confined and struggle more and more with depression and a poor self-image which for me in all the years I have had this on and off comes with the fact that I have a deathly fear of those around me and myself and suicidal thoughts without that I do some harm to or against myself because I think it’s bad enough to have these things spinning in my head all the time as the fear of death is the one that looks in the hardest for me on good and bad really.

I’ve probably struggled a lot with this lately, especially when I don’t get out and experience things or just something as simple as being able to do something on my own because I don’t have the money and the means to get to a traffic school for and get a basic traffic course and start practice driving.

Where I live there is no bus or any form of public transport and the only way I can get to Gjøvik to take the course is to take a taxi which will cost me NOK 13,500 in total. Something that is difficult and almost impossible to achieve in the first 2 coming years. Considering that electricity prices are sick and I’m still struggling to get the debt down, as I’ve talked about before, the budget is already blown.

The fact that my body is struggling and I’m stuck at home while Roy is at work eats away at my past and I’m losing more and more routines and a healthy everyday style. When the days don’t agree with anything, the thoughts and struggling with my head are also more present than I myself can and want.

There are many tough days and I am full of pain and thoughts of the past, but I am still betting on and hoping for an opportunity at the end of the year or before when it is my turn to get something back for this exhausting toil I have in the past.

Jeg vill ikke akuratt bli oppfattet som en klagete person selv om jeg syns det er viktig og ta opp slike temaer som dette som ikke folk oppdager like lett at kan være vanskelig eller kanskje ikke klarer og se at folk sliter med.

And finally, before I go to bed and sow again, I put on a small memory stick that helps me through difficult periods.

People can take me as I am when I didn’t become as I should and if there is someone who can’t stand me as I am, they don’t deserve me either.

Lagt ut den

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s