En god støtte.

A good support.

Les under 🇧🇻 for Norsk.

Read below 🇬🇧 for English.

🇧🇻

Jeg skrev et innlegg på bloggen i går om at jeg har det tøft og sliter mye med meg selv.

jeg sliter mye fysisk og i og med at jeg ikke har noen mulighet til og komme meg ut eller gjørra no på egenhånd da jeg ikke har fått muligheten før nå i april til og begynne på førerkortet og øvelse kjøringen så har jeg på en måte i over ett år nå følt meg innesperret og det går utover det sykiske.

samtidig som jeg har gått og irritert meg mye over ting her hjemme som min samboer ikke har tatt tak i før nå etter over et helt år så har jeg møtt litt veggen.

jeg tenker egentlig som så at jeg setter utrolig stor pris på at jeg har den samboeren jeg har, selv om han er den treigeste jeg vet om til og få orden i boder og garasjer her hjemme så er jeg gla for at han er den han er på de andre måtene, for en mer tålmodig fyr som jeg kan få prøve og feile på alle de områdene jeg ikke har let og kjenne meg selv fra jeg var barn kan du lete lenge etter.

Jo jeg er utrolig skuffa over at han har brukt så lang tid før han tok grep og endelig får orden i bodene og i garasjene, men jeg ser jo samtidig at han er redd for og miste meg og at vi er bra for hverandre.

jeg vet ikke alltid hva jeg selv tenker før jeg har brukt noen dager på og bli enig med meg selv og dette er nokk en av tingene som gjør det så forbanna vanskelig for meg om dagen da alle de tankene jeg skrev ned i gårsdagens innlegg er ting jeg gjerne skulle vært for uten og hatt samtidig over så lang tid som jeg har hatt dem nå.

jeg vet ikke helt hvor jeg har gjort av de måtene jeg alltid har klart og snu negative ting om til noe positivt på for nå om dagen føles det egentlig ut som at jeg har lagt meg selv litt på hylla.

🇬🇧

I wrote a post on the blog yesterday about how I’m having a hard time and struggle a lot with myself.

I struggle a lot physically and since I have no opportunity to get out or do anything on my own as I haven’t had the opportunity until now in April to start my driver’s license and practice driving, I kind of have for a year now I have felt confined and it goes beyond the sick.

at the same time as I’ve been getting annoyed a lot about things here at home that my partner hasn’t dealt with until now, after over a year, I’ve hit a bit of a wall.

I really think that I really appreciate the fact that I have the roommate I have, even if he is the most lazy person I know when it comes to getting the sheds and garages in order here at home, I am glad that he is who he is in the other ways, for a more patient guy that I can get to try and fail in all the areas that I have not looked and know myself since I was a child, you can look for a long time.

Yes, I am incredibly disappointed that it has taken him so long before he took action and finally gets the sheds and garages in order, but at the same time I see that he is afraid of losing me and that we are good for each other.

I don’t always know what I’m thinking myself until I’ve spent a few days agreeing with myself and this is probably one of the things that makes it so damn hard for me during the day as all the thoughts I wrote down in yesterday’s post are things I would love to be without and have at the same time for as long as I have had them now.

I don’t quite know where I’ve done with the ways I’ve always managed to turn negative things into something positive, because these days it really feels like I’ve put myself on the shelf a bit.