Hva Skjer?

jeg skjønner meg ikke på meg selv for tiden og syns alt jeg står oppi nå er et ent helvete fordi jeg ikke vet hvor jeg har meg selv når det kommer til følelser og sånt og det er jo fordi jeg har vokst opp på en måte der jeg ikke fikk lov til og føle og derfor ikke lærte hva det vill si og føle noe eller hva vær følelse heter eller betyr og jeg kjenner det at akkurat midt oppi mye tøffe ting og mye som skjer fra flere kanter samtidig så skulle jeg likt og vist hva jeg føler istedenfor og bare være helt tom.

jeg vet ikke helt hva jeg vill framover

jeg vet ikke hva jeg tenker om ting?

vill jeg være i et forhold?

vill jeg bo der jeg bor?

vill jeg virkelig klare førerkortet?

vill jeg klare den jobben jeg går for nå eller burde jeg ta meg en bolle og velge noe annet?

vill jeg bli en god mor?

vill jeg klare og bli gravid igjenn?

klarer jeg og hjelpe til med den situasjonen som er hær hjemme nå?

kommer vi til og være et bra hjemm for barn når vi får den muligheten?

kommer vi til og være vi?

er det meningen at det skal være oss og kommer vi til og gifte oss en dag?

er jeg god nokk?

hva vill jeg egentlig med livet?

hva kan jeg gjøre som gjør at jeg har det dritbra, men allikevel er trist?

kan jeg klare og si ting til folk som det er uten og feige ut og ende opp med og måtte skrive ting?

kan jeg klare og gi slipp på fortiden uten og måtte se sykehus veggene på et traume behandlings sted?

kan jeg begynne og glede meg over tingene hær i livet uten og tenke for g imot elller tenke meg selv ned?

kan jeg bare gjøre ting uten og tenke og føle meg fri uten og angre?

hva skjer egentlig?

som dere ser så er det ufattelig mye som går igjennom hode mitt om dagen i tillegg til at jeg ikke har en eneste dag uten leddplager, muskel kramper, nerve strålinger eller utmattelse fortiden.

jeg tror nokk mye av dette med at jeg har mistet følelsene og troen på at det er meningen med at det skal være oss kommer av mye rot og dritt i garasjer og boder, samtidig som at jeg blir innelåst uten mulighet for og komme meg noe sted så lenge vi ikke har noe form for kollektiv transport og jeg ennå ikke har førerkort,

ting har bare toppet seg for meg på mange måter og det drar meg rett tilbake til der jeg var på mitt verste så jeg må på nyttt kjempe eg opp til det brae jeg hadde med meg selv og at jeg faktisk følte meg bra og ikke bare som en råten følelses løs møkk som jeg føler meg som nå når jeg sitter og fryser og gråter av smerte, mens jeg skriver dette.

jeg har mye og jobbe med når det kommer til hvordan jeg kan håndtere ting og ønsker og vise de sidene hær på bloggen også da det er livet som den fackings berg og dal banen den er så er dette også en del av livet.

Jeg er bare veldig gla for at jeg har den partneren jeg har nå som tåler denne delen av meg også.

Lagt ut den

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s