Folk kommer og folk går.

People come and people go.

Les under 🇧🇻 for norsk.

Read below 🇬🇧 for English.

🇧🇻

Jeg har opplevd en god del i livet som mange av dere som har fulgt meg en stund har fått med dere, men er det noe jeg skal plukke ut som jeg føler er en blanding av tilfeldigheter av dine egene valg så er det at folk kommer inn i livet ditt og går ut igjenn selv om det selvfølgelig er noen som kommer fir og bli med deg resten av livet ut og🙂

Du kan jo ta et eksempel i at når et barn vokser opp og blir kjent med alle barna i barnehagen så er det sett fra mine øyne mer mang fold og inkludering blant barna selv for alle klarer og være med alle på en eller annen måte🙂

Så har du oss «voksne» da🤪 for når iløpet av oppveksten over natten i en eller annen års skifte blir vi egentlig så jævla selv opptatte og dømmende?

Jeg er en av de type menneskene som vill jelpe alle rundt meg og vill sørge for at alle jeg ser på en dag i min hverdag har det bra samtidig som jeg er den som jerne stopper opp på min vei i livet og hjelper andre iblant🙂

Hvilken person er du?

Prøv og tenk etter nestegang du går forbi en del mennesker hva du vanligvis som den personen du er legger merke til først ve den du går rett forbi i utgangspunktet 🙂

er du en av de menneskene som dømmer ve første blikk eller litt mer den som stopper og sier hei uten og vite hvem de egentli er?

Mitt intrykk er værtfall at folk blir mer og mer selv opptatte om dagen.

Folk kommer og går hele tiden ut og inn av venne kretser og familier hele tiden, men er vi mennesker egentlig flinke nokk til og ta vare på de vi har rundt oss i nute?🙂

🇬🇧

I’ve experienced a good deal in life that many of you who have followed me for a while have got with you, but if there’s something I’m going to pick out that I feel is a mixture of coincidences of your own choices, it’s that people come in in your life and go out again, although of course there are some who will come and stay with you for the rest of your life and 🙂

You can take an example in that when a child grows up and gets to know all the children in the nursery school, from my point of view there is more flexibility and inclusion among the children themselves because everyone manages to be with everyone in one way or another 🙂

So you have us «adults» then🤪 because when during the course of growing up overnight in one or two years’ shift do we actually become so damn self-absorbed and judgmental?

I’m one of those types of people who want to yell at everyone around me and want to make sure that everyone I see on a day in my everyday life is fine at the same time that I’m the one who ironically stops on my way in life and sometimes helps others 🙂

What kind of person are you?

Try and think about the next time you pass a number of people, what you usually notice as the person you are first and the one you pass right by in the first place 🙂

are you one of those people who judge at first sight or a little more the one who stops and says hello without knowing who they actually are?

My impression is that people are getting more and more busy during the day.

People come and go in and out of circles of friends and families all the time, but are we humans really good enough to take care of those around us at the moment?🙂