Det og skulle bli mamma er en ekstremt stor glede og tanken på at en kvinne kropp faktisk er i stand til og kunne lage nye fantastiske mennesker til verden er både vilt og magisk på en gang.
Men jeg tenkte og skrive om en ting som har kvernet lenge oppi hue mitt de siste månedene og siden dette kun er mine personlige tanker og følelser rundt den store rollen og oppgaven det er og skulle bli en god forelder så velger jeg til dels og skrive dette ganske ufiltrert fra mitt eget synspunkt så les dette på eget ansvar og snakk gjerne med noen om det er noe som gjør deg litt tung til sins i etterkant om du velger og lese dette blogg innlegget.
Jeg husker min egen oppvekst som ganske tung på mange måter og ønsker og dele mine synspunkt på åssen jeg husker veldig gått at en forelder absolutt ikke skal være og fra sånn jeg selv husker opplevelsene.
Min far husker jeg at drakk veldig mye og var ofte voldelig mot alle damene han hadde så jeg var ofte bare redd han.
Jeg har et svakt minne om at jeg satt på stua bak en stol og var livredd min egen far når han var alt for full og kranglet ganske så høylytt med den ene av damene han har hatt og den andre episoden jeg husker ganske svakt, men samtidig på en måte sterkt er når han skulle på butikken for og kjøpe mer øl eller noe og kjørte inn på fortauet før autovernet startet rundt en sving og ikke hadde noen mulighet til og kjøre ut på veien igjen før noen x antall meter lenger ned i bakken så han kunne jo da i teorien ha kjørt på mange mennesker på det stykke der om det hadde gått noen der da.
Dette er det jeg husker av min far og det gjør ganske vondt at jeg har 2 storebrødre og en lillebror vært fall som jeg vet om med tanke på hvor mange damer min far egentlig har hatt og at jeg nesten ikke husker noe fra de 2 storebrødrene mine eller vet åssen min lillebror har hatt sin oppvekst…
Min mor var den jeg bodde sammen med til jeg selv var 18. år og jeg har egentlig lyst til og fortelle litt detaljert om opplevelsene mine hjemme, men jeg vet da at det er noen andre personer jeg da må nevne og det ønsker jeg ikke og gjøre uten godkjennelse så jeg velger og ikke gjøre det så detaljert som jeg ønsker selv helt uten navn på noen, men jeg prøver allikevel og gi dere et greit bilde på hvordan en mor i mine øyne fra eggene opplevelser ikke skal være.
Når jeg bodde hos min mor så husker jeg henne som ganske lett sint og med null kontroll over eget sinne for i grunn ganske så små ting. Det kan jo fort ha noe med måten hun selv ble behandlet på av sin egen mor når hun vokste opp, men jeg er da vert fall kjempe glad for at jeg har hatt andre familie medlemmer rundt meg som har gjort at jeg har oppfattet ganske så tidlig at måten min egen mor behandler meg på ikke er greit og har da ut ifra det bestemt meg for og bli en mye bedre mor enn hun noen gang har vert og en bedre person enn hun noen gang kan klare og bli uten en ekstrem forvandling eller et mirakel tror jeg.
Noen eksempler på hennes sinne reaksjoner som er den største faktoren på at hun var og ble en ekstremt dårlig mor er og gå fra 0 – 1.000 i humør på et sekund og rope, slå, klype, legge meg i bakken og lugge meg i håret, mens hun skriker meg i øret, ta telefonen min for å kaste den i gulvet så den knuser og kaste den i søpla, ta tak i håndleddene mine og nakken min.
Dette er de sinne reaksjonene jeg husker min mor hadde for relativt små ting som i grunn egentlig kanskje bare var at hun kunne høre noe jeg sa feil og tro jeg sa noe annet eller så kunne hun også reagere med sånne ting om jeg spurte om eller gjorde ting som en helt vanlig hvilken som helst annen unge har villet gjort og vært fall ikke fått kjeft for det, men kanskje heller en beskjed om at viss du jobber litt for det selv så kan vi se om vi kan hjelpe deg med resten…
Jeg tror mye av grunnen til at min mor var sånn og fortsatt er sånn mot andre enn meg på en litt annen måte kanskje kan komme av åssen hun selv hadde det med sin mor når hun vokste opp og jeg tror at om hun hadde hatt evnen og folk rundt seg på utsiden av den bobla hun hadde hjemme med mye dritt så kanskje hun kunne vært en annerledes mor og person.
Jeg er vert fall ganske så godt klar over hvordan en mor og en god forelder ikke skal være og kommer til og gjøre alt jeg kan for og bli et mye, mye bedre forbilde for lille Alex sammen med det jeg vill tørre og si er mannen og barnefaren i mitt liv enn det jeg selv kan si jeg hadde som foreldre.
Er det noe jeg skal kjempe for så er det at våre barn aldri skal oppleve en barndom lik min egen og de skal kunne se tilbake på sin oppvekst med et smil når de blir eldre og ikke ha en klump i magen og tårer i øynene som jeg har slitt lenge med etter ganske mange traumatiske opplevelser som er en del jeg ikke kan gå inn på i detalj, men som dreier seg mye om min mors reaksjoner og oppførsel på og rundt en god del ting…
Siden jeg selv har vært gjennom en tung og vanskelig barndom er jeg jo kanskje litt ekstra i tanke boksen på om jeg selv kommer til og bli en god mor så den gode støtten og all veiledningen på alt angående en mammas og forelders rolle som både jeg og Martin får gjennom noe som kalles familie basen i vår kommune er jeg evig takknemlig for.
Familie basen er en ordning noe jeg har forstått at alle kommuner skal ha etter vert, men at det dessverre bare er noen som har et sånt unikt tilbud\team nå og jeg håper det ikke er mange årene før alle kommuner i hele Norge har et sånt tilbud og gå til. En Familie base er en unik plass som man kan få råd og veiledning om alle typer spørsmål og bekymringer som ofte dukker opp under en graviditet for både mor og far\med forelder også er det en rekke foreldre kurs på mange ulike temaer i samarbeid med en jordmor og andre former for personer som kan gi en god kompetanse og veiledning på flere områder til ulike utgangspunkt som kommende forelder.
I tillegg til et godt forhold til Familie basen så har vi en god dialog med barnevern og er klare på at vi ønsker og ta imot all hjelp vi får tilbud om av kurs og rådgivning de eventuelt vill tilby oss om de skulle mota eventuelle flere saker som de gjorde i fjor da jeg ble gravid med min x og når det er nevnt så er jeg glad for at det endte i en spontan abort da nå som jeg har det mye bedre med meg selv på mange områder og har møtt et mye bedre eksempel på en god omtenksom og ryddig far for og forklare det på en kort måte da den biten er en annen ganske lang historie jeg kan gå mer inn på senere.
Igjen så føler jeg at det kanskje kan være litt vanskelig og henge med på en del ting når jeg ikke kan gå i så mange detaljer om ting som jeg til dels ønsker selv, men jeg velger og skrive det på denne måten for og ikke skulle nevne noen navn eller personer uten dems godkjenning som da fort hadde blitt tilfellet om jeg hadde skrevet dette mer detaljert enn jeg nå har gjort, men håper dere forstår det meste og om det eventuelt er noe dere lurer på om dette innlegget eller noen av de andre innleggene jeg har delt hær på bloggen så kan dere gjerne følge meg og sende meg en direkte melding på min Instagram eller kommentere i kommentar feltet under innleggene😁
noen gode ord.
Når man får et barn er det ingen som kan påstå og si at man er en perfekt utlært forelder for når eventuelt neste barn kommer vill man fort innse at for vert nye menneske så må man lære og kjenne det på godt og vondt og kanskje til og med til evig tid.
sitat: ukjent.
🇬🇧
Becoming a mother is an extremely great joy and the thought that a woman’s body is actually capable of and could create new wonderful people into the world is both wild and magical at the same time.
But I thought and wrote about a thing that has been on my mind for a long time in recent months and since these are only my personal thoughts and feelings about the great role and task it is and should be to be a good parent, I partly choose to write this quite unfiltered from my own point of view, so read this at your own risk and feel free to talk to someone if there is something that makes you feel a little heavy afterwards if you choose to read this blog post.
I remember my own upbringing as quite difficult in many ways and want to share my point of view on the hill I remember very well that a parent should absolutely not be and from that I myself remember the experiences.
My father, I remember, drank a lot and was often violent towards all the ladies he had, so I was often just afraid of him.
I have a faint memory of sitting in the living room behind a chair and being terrified of my own father when he was far too drunk and quarreling quite loudly with one of the ladies he had and the other episode I remember quite faintly, but at the same time in a way strong is when he was going to the shop to buy more beer or something and drove onto the pavement before the guardrail started around a bend and had no opportunity to drive out onto the road again until some x number of meters further down the hill then In theory, he could have run over many people on that stretch if there had been someone there.
This is what I remember of my father and it hurts quite a bit that I have 2 older brothers and a younger brother who I know about considering how many ladies my father actually had and that I hardly remember anything from my 2 older brothers or do you know the hill my little brother has had growing up…
My mother was the one I lived with until I was 18 myself, and I really want to tell a bit more about my experiences at home, but I know then that there are some other people I have to mention and I don’t want to and do without approval so I choose and not do it as detailed as I want even without naming anyone, but I still try and give you a good picture of what a mother from the eggs experiences should not be like in my eyes.
When I lived with my mother, I remember her as quite easily angry and with zero control over her own anger for basically quite small things. It could easily have something to do with the way she herself was treated by her own mother when she was growing up, but I am really glad that I have had other family members around me who have made me understand quite so early that the way my own mother treats me is not good, and based on that I have decided to become a much better mother than she has ever been and a better person than she can ever be without an extreme transformation or a miracle I think.
Some examples of her angry reactions which are the biggest factor in her being and becoming an extremely bad mother are going from 0 – 1,000 in mood in a second and yelling, hitting, pinching, putting me on the ground and pulling my hair, as she screams in my ear, take my phone to throw it on the floor so it breaks and throw it in the trash, grab my wrists and my neck.
These are the angry reactions I remember my mother having for relatively small things, which were basically just that she could hear something I said wrong and think I said something else or she could also react with things like that if I asked about or did things that a completely normal, any other young person would have wanted to do and were not caught for it, but perhaps rather a message that if you work a little for it yourself, we can see if we can help you with the rest…
I think a lot of the reason why my mother was like that and still is like that towards others than me in a slightly different way can perhaps come from the hill she herself had with her mother when she was growing up and I think that if she had had the ability and people around her on the outside of the bubble she had at home with a lot of crap so maybe she could have been a different mother and person.
I am quite well aware of what a mother and a good parent should not be and will do everything I can to be a much, much better role model for little Alex along with what I would dare say is the man and the child’s father in my life than what I myself can say I had as a parent.
If there is something I will fight for, it is that our children should never experience a childhood like my own and they should be able to look back on their upbringing with a smile when they get older and not have a lump in their stomach and tears in their eyes like I have struggled for a long time after quite a few traumatic experiences, some of which I cannot go into in detail, but which largely revolve around my mother’s reactions and behavior to and around a good number of things…
Since I myself have been through a difficult and difficult childhood, I am perhaps a little extra in the box about whether I myself will be able to become a good mother, so the good support and all the guidance on everything regarding the role of a mother and parent that both I and Martin gets through something called the family base in our municipality, for which I am eternally grateful.
Familie basen is an arrangement which I have understood that all municipalities should have after host, but that unfortunately there are only a few who have such a unique offer/team now and I hope it will not be many years before all municipalities throughout Norway have such a offer and go to. A Family base is a unique place where you can get advice and guidance on all types of questions and concerns that often arise during a pregnancy for both mother and father\with parent. There are also a number of parenting courses on many different topics in collaboration with a midwives and other forms of people who can provide good expertise and guidance in several areas to different starting points as parents-to-be.
In addition to a good relationship with the family base, we have a good dialogue with child protection and are clear that we want and accept all the help we are offered in the form of courses and counseling that they may wish to offer us should they encounter any additional cases that they did last year when I got pregnant with my x and when it’s mentioned I’m glad it ended in a spontaneous abortion because now that I feel much better about myself in many areas and have met a much better example of a good caring and orderly father for and explain it in a short way as that bit is another rather long story that I can go into more later.
Again, I feel that it might be a bit difficult to keep up with a number of things when I cannot go into so many details about things that I partly want myself, but I choose to write it this way because and should not mention some names or people without their approval which would have quickly become the case if I had written this in more detail than I have now done, but I hope you understand most of it and if there is anything you wonder about this post or any of the other posts I have shared an army on the blog, so you are welcome to follow me and send me a direct message on my Instagram or comment in the comment field under the posts😁
some kind words.
When you have a child, no one can claim and say that you are a perfectly trained parent, because when the next child comes, you will quickly realize that to become a new person, you have to learn and experience it through thick and thin and maybe even with forever.
Tessamor01.com 