Forfatter: Tessamor_01

Kjæm ikke t å gå i detalj men d har vært mye rundt oss fra æ ble lakt inn i påvente av fødsel å fram til no da vi kanskje kan begynne å se enden på kaoset🙈 håpe æ kan komme tilbake me blogginga ætter kvart å kunne være tbake t å dele åpent ijænn om den nye kvær dagen som foreldre🤞💙

Føler d e mere mæ å skrive rein dialekt å ikke bokmål oversatt t engelsk🙈 blir mer personli å ikke så påsatt om d jir meining🙈🤔 men e nåkk d æ kjæms t å jør fræmover da d føles meir mæ🙈🥰

Goes out on sick leave/early maternity leave from this week.

Les under 🇧🇻 for Norsk.

Les under 🇬🇧 for Engelsk.

Jeg skal på jobben i dag for og skrive papirene på tidlig mamma permisjon.

Jeg er sliten og sover ekstremt mye om dagen og siden jeg nå er i 3. Trimester i graviditeten så kan jeg sykmelde meg eller gå ut i tidlig permisjon som det heter.

Jeg ønsker og kan egentlig fortsatt jobbe, men jeg trives ikke i den varige tilrettelagte jobben jeg har og nå som arbeids miljøet blant kolegaene der ikke er som det burde på en arbeids plass så velger jeg og gå ut i permisjon nå og bruke det neste året hjemme med Alex til og kunne gå ut i en ordinær jobb eller inn på skole for og få karakterer og en ut danning når Alex begynner i Barnehagen.

Jeg har altid vært et menneske som liker og jobbe og brenner for og ha yrkesstolthet og utføre en best mulig jobb i den jobben og yrket jeg er ansatt i uavhengig av hva det måtte være så lenge jeg trives og har noe og gå til som gjør at hverdagen kan gå rundt økonomisk, men også psykisk og fysisk. For og bare gå hjemme eller ha et arbeidsmiljø på jobb en ikke trives i er ikke noe for noen over lang tid.

Så jeg er sliten på grunn av svangerskapet, men mest er jeg sliten psykisk av og jobbe i det arbeidsmiljø nede på det som igrunn er jobben min nå, men jeg tenker at selv om jeg ufrivillig ikke har karakterer i noen fag fra hele grunnskolen så skal ikke det stoppe meg fra og få en helt ordinær jobb jeg trives i og som jeg vet jeg kan jobbe med i lang tid fremover for nå er jeg egentlig så sinnsykt lei av og la fortiden styre mine valg for fremtiden og det siste jeg må gjøre for min egen del for og bryte den etterfølgeren fra fortiden er og klare en utdanning eller få de kursene jeg kan få for og jobbe med det jeg har mulighet til og ønsker. Jeg trives veldig godt i mange ulike yrkes områder, men det er noen av dem som ikke passer inn med et familie liv med små barn i vente så da velger jeg alt for barna å jeg kan gå til noe jeg trives med og heller jobbe meg opp mot drømme jobben når den tid passer inn så lenge vi kan få ting til og gå rundt i hverdagen og barna har det bra så er jeg fornøyd.

🇬🇧

I am going to work today to write the papers for early maternity leave.

I am tired and sleep extremely much during the day and since I am now in the 3rd trimester of my pregnancy, I can register sick or go on early leave as it is called.

I really want and can still work, but I don’t feel comfortable in the permanent arranged job I have and now that the work environment among my colleagues there is not as it should be in a workplace, so I choose to go on leave now and spend the next year at home with Alex to be able to go into a normal job or go to school to get grades and an education when Alex starts his first year in kindergarten.

I have always been a person who likes and works and is passionate about and has professional pride and performs the best possible job in the job and the profession I am employed in, regardless of what it may be as long as I enjoy myself and have something to go to that makes that everyday life can go around financially, but also psychologically and physically. Because just going home or having a working environment at work that you don’t enjoy is not something good for anyone for a long time.

So I’m tired because of the pregnancy, but mostly I’m mentally tired from working in the working environment at what is basically my job now, but I think that even if I involuntarily don’t have grades in any subjects from primary school, I should don’t let that stop me from getting a completely ordinary job that I enjoy and that I know I can work with for a long time to come, because now I’m really so sick of letting the past rule my choices for the future and the last thing I have to do for my own part for and breaking that successor from the past is to manage an education or get the courses I can get for and work with what I have the opportunity to and want. I am very happy in many different professional areas, but there are some of them that do not fit in with a family life with small children waiting, so then I choose everything for the children and I can go to something I enjoy and rather work my way up towards my dream job when the time is right, as long as we can get things done and go about our daily lives and the children are well, then I’m happy.

I`m too uninspiring at the moment.

Les under 🇧🇻 for Norsk.

Read below 🇬🇧 for English.

🇧🇻

Jeg føler meg så uinspirerende nå om dagen for alt jeg gjør er det samme nesten hver eneste dag.

Sover, rydder, lager mat, går tur med hunden, er på jobb og sover igjen…

Jeg har også lite inspirasjon rundt meg til og komme på noe og skrive om her inne siden det ikke er noe som gir meg ny energi og glede utenom det vanlige hverdags kjøret og at vi gleder oss veldig til at Alex blir født i Januar, men det også er for meg en alt for lang tid med bare venting på og møte han selv om det bare er 12 uker igjenn til termin så gleder jeg meg sånn til og møte han så jeg syns ikke tiden går fort nokk.

Så tror jeg at ting har hvert lettere og at jeg kunne hatt litt flere ting og kunne gjort i hverdagen som alle andre om jeg hadde hatt bil og førerkort så jeg kunne dratt ut og gjort ting istedenfor og sitte hjemme og bestille ting hjem på døra.

Alt jeg kommer meg ut på alene og sammen med Martin uten at vi er nødt til og spørre andre som egentlig har sine ting og gjøre eller i det minste få følelsen ovenfor oss selv at vi kan klare ting uten hjelp av andre er stort sett bare jobb og butikken.

Vi har ikke muligheten til og dra på butikker for og kjøpe ting til ungen vår siden vi bare har matbutikker her vi bor og det går alt for sjeldent buss dit vi ønsker og dra og som er mest pris vennlig.

Jeg har ikke så mange jeg kjenner i nærheten som har tid i sin hverdag til og ta en kaffe eller bare komme over på en lunsj for akuratt det med og finne venner i voksen alder er noe jeg føler er helt jevlig for alle har sitt og når jeg da er møkk lei av og sitte hjemme hver dag etter jobb og glane i veggen så vill jeg ikke bli sett på som den masete dama som har alt for mye fritid heller om det er forståelig hva jeg mener med det.Jeg har ikke så mange jeg kjenner i nærheten som har tid i sin hverdag til og ta en kaffe eller bare komme over på en lunsj for akuratt det med og finne venner i voksen alder er noe jeg føler er helt jevlig for alle har sitt og når jeg da er møkk lei av og sitte hjemme hver dag etter jobb og glane i veggen så vill jeg ikke bli sett på som den masete dama som har alt for mye fritid heller om det er forståelig hva jeg mener med det.

For meg og for Martin og tror jeg så hadde hverdagen hvert mye lysere og mer givende om vi hadde hatt muligheten som alle andre rundt oss og komme oss ut på ting på egenhånd uten og måtte planlegge etter når andre har tid i sin hverdag til og kjøre oss eller bli med oss på alt vi kunne gjort.

Jeg får rett og slett en stor klump i magen av og tenke på alle de gangene jeg har hatt lyst til og få gjort noe eller blitt med på noe litt spontant men innser at det ikke er mulig og komme meg til og fra og ingen har tid i sin hverdag til og kjøre.

Dere som har bil og muligheten til og dra til alt selv hva hadde dere gjort om dere ikke hadde muligheten til og ta buss for det hadde tatt deg 30 minutter og komme deg til bussen som går maks 3 eller 4 ganger om dagen og du må da ha fri fra jobb for og ha noen sjans til og få gjort unna noen ting om du skal ha muligheten til og rekke en buss hjem igjen før en 30 minutters gå tur hjem igjen venter etter masse tids stress om og være sikker på at du rekker den siste bussen hjem?

Poenget mitt med denne klagingen her er egentlig at jeg vill e hatt flere givende ting og vert litt fullere av nye opplevelser og positiv energi om vi kunne hatt muligheten til og møte helgene med og gjøre akuratt det vi har lyst til og ikke ende opp med at jeg bare er hjemme med hunden og gjør de samme tingene som ellers i uka, mens martin kan komme seg ut og treffe folk for an har muligheten til og dra til sine folk, mens jeg ikke har så mange eller noen og dra til på den samme måten og det er ingen rundt oss som kan ha hund hos seg eller som ikke har hund selv som ikke kan møte vår hund av ulike grunner.

Så som dere sikkert skjønner så er jeg veldig lite aktiv både her og på Instagram om dagen fordi jeg ikke har noe nytt og snakke om da det eneste jeg opplever for tiden så og si hver eneste dag og helg er leiligheten vår og veggene nede på den jobben jeg ikke trives i, men er den eneste jeg har siden jeg ikke kommer meg til noen annen jobb uten førerkort.

så før jeg har noe annet i hverdagen og vise her og på Instagram så kommer jeg til og være ganske stille for hvem vill se noen gjøre de samme tingene hver eneste dag?

Jeg har bare ingenting nytt som gir meg noe det er faktisk bare soving, jobb, lage mat, lufte hund, rydde leilighet og det samme om igjen hver eneste dag.

Hvist man ser bort fra det at jeg er gravid nå så er savne etter og komme seg til en idrett som bare er min greie i vår hverdag kjempe stor om dagen.

Jeg er selvfølgelig kjempe glad for at vi snart får treffe sønnen vår, men tanken på at det fortsatt er 12 uker til er ganske lang når det ikke er noe annet som kan ji meg noe ellers i hverdagen for tiden.

Men utenom den tiden vi er inne i nå med at jeg begynner og merme meg høy gravid så er det og han en idrett eller noe og gå til et stort savn og kunne gitt meg mer glede i hverdagen sånn ellers. Men til og med det må man ha førerkort for og komme seg til hær vi bor nå.

Det er bare så utrolig mange puslespill brikker som kunne falt på plass og gjort både min og vår verdag som familie mye bedre om vi bare hadde hatt muligheten til og ha førerkorte nå.

🇬🇧

I feel so uninspiring these days because everything I do is the same almost every single day.

sleeps, cleans, cooks, walks the dog, goes to work and sleeps again…

I also have little inspiration around me to come up with something and write about in here since there is nothing that gives me new energy and joy apart from the usual everyday driving and that we are very much looking forward to Alex being born in January, but that also, for me, just waiting for and meeting him is a far too long time, even if there are only 12 weeks left until the term, I’m so looking forward to meeting him so I don’t think the time goes by fast enough.

Then I think that things have become easier and that I could have a little more things and could do in everyday life like everyone else if I had a car and a driver’s license so I could go out and do things instead of sitting at home and ordering things at home.

Everything I manage alone and together with Martin without us having to ask others who actually have their own things to do or at least get the feeling towards ourselves that we can manage things without the help of others is mostly just work and the store.

We don’t have the opportunity to go to shops to buy things for our kid since we only have grocery stores where we live and there is an all too rare bus where we want to go and which is most price friendly.

I don’t have many people I know close by who have time in their everyday life to have a coffee or just come over for lunch, because precisely joining and finding friends in adulthood is something I feel is absolutely wonderful, because everyone has their own thing and when I’m so tired of sitting at home every day after work and staring at the wall, so I don’t want to be seen as the fussy lady who has way too much free time either, if you understand what I mean by that.

For me and for Martin, and I think everyday life would have been much brighter and more rewarding if we had had the opportunity like everyone else around us and to get out of things on our own without having to plan for when others have time in their everyday life to drive us or join us in anything we could do.

I simply get a big lump in my stomach from thinking about all the times I’ve wanted to do something or join something a little spontaneously but realize that it’s not possible to get to and from and nobody has time in his everyday life to and drive.

Those of you who have a car and the opportunity to go to everything yourself, what would you do if you didn’t have the opportunity to take a bus because it would have taken you 30 minutes to get to the bus, which runs a maximum of 3 or 4 times a day and you have to have time off from work and have some chance to get some things done if you have the opportunity to catch a bus back home before a 30 minute walk back home awaits after a lot of time stress about and be sure you can make it last bus home?

My point with this complaint here is really that I would have had more rewarding things and been a little fuller of new experiences and positive energy if we could have had the opportunity to meet the weekends with and do exactly what we want and not end up with I’m just at home with the dog and doing the same things as the rest of the week, while Martin can get out and meet people because he has the opportunity to go to his people, while I don’t have as many or any and go to the same the way and there is no one around us who can have a dog with them or who does not have a dog himself who cannot meet our dog for various reasons.

So, as you can probably understand, I am very little active both here and on Instagram during the day because I have nothing new to talk about, as the only thing I experience at the moment practically every single day and weekend is our apartment and the walls down on it the job I don’t enjoy, but is the only one I have since I can’t get any other job without a driver’s license.

so before I have something else in my everyday life to show here and on Instagram, I will be quite quiet because who wants to see someone doing the same things every single day?

I just don’t have anything new that gives me something, it’s actually just sleeping, working, cooking, walking the dog, cleaning the apartment and the same thing over and over again every single day.

If you ignore the fact that I’m pregnant now, missing and getting back to a sport that’s just my thing in our everyday life is huge during the day.

I am of course very happy that we will soon meet our son, but the thought that there are still 12 weeks to go is quite a long time when there is nothing else that can do anything else in my everyday life at the moment.

But apart from the time we’re in now when I’m starting to feel very pregnant, having a sport or something is a big miss and could have given me more joy in everyday life like that otherwise. but even that and being able to go to and from a sport on your own in this village you have to have a driver’s license to do it yourself.

There are just so many puzzle pieces that could have fallen into place and made both mine and our everyday life as a family much better if only we had the opportunity to have a driver’s license now.

14 weeks to go 🤰💙

Les under 🇧🇻 for Norsk.

Read below 🇬🇧 for English.

🇧🇻

Nå på mandag er det faktisk bare 14. uker igjen til termin dato og jeg klarer ennå ikke og skjønne at tiden har gått så fort.🙈😨 tiden fra juni til nå 8 uker før vår første jul sammen har fløyet av gårde og det har skjedd så sykt mye på bare 7. måneder i livet til oss begge 2 når jeg ser tilbake på det så er det nesten rart va vi har både fått til og oppnådd den siste tiden egentlig🙈 for vi begge 2 har vokst med noen erfaringer ingen av oss hadde trodd jeg skulle ende opp med og han skulle bli en del av.

For akkurat 7. måneder siden i dag så ble jeg og Martin sammen og når jeg tenker på den situasjonen jeg var i da så må jeg innrømme at jeg aldri hadde trodd at det skulle bli sånn som vi har det i dag.🙈❤️🥰 jeg skal prøve og forklare en del så kort som mulig, men er sykt mye som har skjedd på kort tid og da også noe som ikke kommer til og bi nevnt med hensyn til andre folk.

Det og ta valget om og flytte ut av Roy etter at han prøvde seg på ei venninne av meg på toppen av det at jeg var møkk lei av måten han var så sjukt tafatt og tiltaks løs hjemme på og hadde skrot opp til øra uten og gidde og ta et ordentlig tak i det selv med en hel del andre ting jeg ikke gidder og nevne nå, men de var hvertfall ganske så mye med han som gjorde at jeg hadde fått nokk fra før og når han da prøver seg på en av mine beste venner sexuelt å toppen av dette igjen så sier det seg selv at jeg flyttet ut fra han🤪

Jeg møtte Martin face to face i januar eller om det var februar når jeg skulle ta Truck kurset på T1. men jeg hadde sett han kjørt Truck forbi vaskeriet der jeg begynte først og jobbe når jeg flyttet til Søndre – Land så det er vell nesten et halvt år eller noe sånt jeg har sett Martin før han viste hvem jeg var og jeg så jo ganske kjapt at han var interessert i meg, men da var jeg ikke interessert i noen type og ville egentlig få meg selv på plass igjen så var også litt derfor jeg ville flytte til Gjøvik istedenfor hov for og starte litt på nytt og finne meg selv litt igjen 🙈

Det ble hvert fall ikke sånn og jeg hadde noen andre og ta meg av som i bunn og grunn etter min mening var 4 forskjellige personer på en gang og aldri var mitt valg at skulle flytte inn hos Roy når jeg enda var sammen med han, men det ble kjempe mye på en gang og lang historie kort så hadde jeg ikke trodd at den leiligheten jeg fikk leid på Gjøvik skulle bare vare i 3. måneder før jeg og hun andre flyttet inn hos Martin og vi bestemte på tross av alt jeg hadde og styre med ovenfor meg selv og hun jeg ikke ante hvordan jeg skulle takle på det tidspunktet midt oppi alt skulle prøve og se hvordan vi fungerte sammen og ble da 29. mars 2022 sammen🙈❤️🥰

Dette merker jeg fort kan bli en kjempelang historie så jeg skal prøve og holde meg så kort som mulig uten og gå for mye inn i detaljer side jeg egentlig som mange av dere vet om liker og dele alt uten filter, men nå må jeg prøve så gått jeg kan og skaffe meg et filter med hensyn til person vert ovenfor andre personer som blir nevnt her🙈😊

Men ja jeg og hun jeg ikke helt vet hvordan jeg skal forklare ble eller var uten og si for mye om henne endte opp med og flytte inn til Martin og det gikk helt fint en stund, men både jeg og Martin måtte ta et valg som gjorde at vi kunne bevare oss og ikke bryte helt sammen verken som parr eller personer siden hun det er snakk om var 4. forskjellige personer på en gang ble alt for mye og måtte da flytte vekk fra oss og tilbake dit hun da bodde før hun flyttet inn hos Roy når jeg bodde med han. 🙈 Eh… ja det var så innvikla og komplisert som det høres ut som🤪

Men når det er nevnt da så hadde jeg da ikke trodd at jeg og Martin skulle være sammen så lenge som nå og vente en liten gutt sammen om 14. uker nå til mandag🙈🥰

Jeg setter hvert fall utrolig stor pris på at Martin er en så god, varm og ikke minst ekstremt tålmodig fyr som så meg som den jeg er gjennom all den dritten jeg egentlig sto midt oppi og jeg kunne heller ikke hvert mer takknemlig for at det er han som blir far til mitt første barn og mine framtidige barn for en framtid med et så varmt og gått menneske som er like spontan rett fremm og ser ting på samme rare måte som meg selv her i livet som er så menneskelig som en kan få det og i alle fall ikke firkantet som en stor del av samfunnet skal ha alle innenfor til tider er helt umulig og klare og tenke seg.

Jeg har som dere har sett og lest ær inne opplevd ekstremt mye til og være 21. år gammel, men jeg har helt erlig ikke følt meg mer hel og på alle måter tørr og være meg som er helt uten filter, glemsk, surrete og nesten alltid klarer og snu de fleste negative ting om til noe positivt ++++++🙈 jeg vet jeg kan være MYE men Martin er 100.% den eneste som har godtatt meg for den jeg er på alle måter.🥰

Jeg gleder meg helt vanvittig mye til og bli foreldre sammen med en så utrolig god fin fyr som det Martin er til vår første lille gutt Alex som er helt sykt at det bare er 14. uker igjen til termin dato og alt kan skje når som helst fra nå til da🥰💙.

🇬🇧

Now on Monday, there are actually only 14 weeks left until the due date and I still can’t realize that time has gone so fast. 🙈😨 the time from June to now 8 weeks before our first Christmas together has flown by and it has happened so sick a lot in just 7 months in the lives of both of us, when I look back on it, it’s almost strange what we’ve both managed and achieved lately really🙈 because we’ve both grown with some experiences, neither of us had thought I would end up with and he would become a part of.

Exactly 7 months ago today, Martin and I got together and when I think about the situation I was in then, I have to admit that I never thought it would turn out the way we are today. 🙈❤️🥰 I will try and explain a part as briefly as possible, but there is a lot that has happened in a short time and then also something that will not even be mentioned with respect to other people.

That and making the choice to move out of Roy after he tried on a friend of mine, on top of that I was sick and tired of the way he was so sickly awkward and reckless at home and had rubbish up to his ears without bothering and get a good handle on it even with a whole lot of other things I don’t bother to mention now, but they were at least quite a lot with him that made me have had enough from before and when he then tries his hand at one of my best friends sexually to the top of this again, it goes without saying that I moved out from him🤪

I met Martin face to face in January or whether it was February when I was going to take the Truck course at T1. but I had seen him driving a truck past the laundry where I first started working when I moved to Søndre – Land, so it must have been almost half a year or something like that that I had seen Martin before he showed me who I was and I saw quite quickly that he was interested in me, but then I wasn’t interested in any type and really wanted to put myself back in place, so that was also a bit why I wanted to move to Gjøvik instead of court and start a bit anew and find myself a bit again 🙈

At least it didn’t turn out that way and I had someone else to take care of who basically in my opinion were 4 different people at once and it was never my choice to move in with Roy when I was still with him, but it was a lot at once and long story short, I didn’t think that the apartment I rented in Gjøvik would only last for 3 months before me and the other moved in with Martin and we decided despite everything I had and manage with above myself and her I had no idea how I was going to cope at that time in the middle of everything should try and see how we worked together and then on 29 March 2022 we got together🙈❤️🥰

I notice this can quickly become a very long story, so I will try and keep it as short as possible without going into too much detail, since I actually, as many of you know, like to share everything without a filter, but now I have to try gone I can get a filter with regard to the person hosted above other people who are mentioned here🙈😊

But yes, me and her, I don’t quite know how to explain, were or were without and said too much about her ended up moving in with Martin and it went perfectly fine for a while, but both Martin and I had to make a choice that made that we could preserve ourselves and not break up completely either as a couple or as individuals since she in question was 4. different people at once became too much and then had to move away from us and back to where she lived before she moved in at Roy’s when I lived with him. 🙈 Eh… yes it was as intricate and complicated as it sounds like🤪

But when it’s mentioned then, I didn’t think that me and Martin would be together as long as now and expecting a little boy together in 14 weeks now until Monday🙈🥰

In any case, I really appreciate the fact that Martin is such a good, warm and, not least, extremely patient guy who saw me for who I am through all the crap I was actually in the middle of, and I couldn’t be more grateful that it is he who will be the father of my first child and my future children for a future with such a warm and outgoing person who is as spontaneous straight forward and sees things in the same strange way as myself in this life who is as human as you can get and in any case not square which a large part of society should have everyone within is at times completely impossible and clear and to imagine.

As you have seen and read here, I have experienced a great deal to be 21 years old, but I have honestly never felt more whole and in every way dry and be me who is completely without a filter, forgetful, surly and almost always manage to turn most negative things into something positive ++++++🙈 I know I can be A LOT but Martin is 100.% the only one who has accepted me for who I am in every way.🥰

I’m really looking forward to becoming parents together with such an incredibly good, nice guy like Martin is to our first little boy Alex who is completely sick that there are only 14 weeks left until the due date and anything can happen at any time from now until then.🥰💙

List of What We Must Get Bought Before Little Boy Comes.

Les under 🇧🇻 for norsk.

Read below 🇬🇧 for English.

Barnerom:

• Sprinkel Seng.
• Madrass.
• Madrass Beskytter.
• Dyne.
• Sped Barn Pute.
•  Sengetøy.
• senge kant.
• Kose Bamse.
• Baby Teppe.
• Baby nest.
• Senge Uro.
• Baby Call med Video.
• Natt Lys.
• Kommode til klær.

Vogn Utstyr.

• Barnevogn.
• Lett dyne.
• Madrass.
• Madrass Beskyttelse til vogn.
• Vognpose.
• Vogn Teppe.
• Regn Trekk.
• Insekt Beskytter.
• Lame skinn for bedre temperatur regulering.
• Stelle Veske.
• Vogn Leke.
• Vogn lås. ( eventuelt sykkel lås med nøkkel )

Diverse:

• Smokker.
• Tåteflasker.
• Bite Leke.
• Leke Matte.
• Amme stol.
• Bryst Pumpe.
• Amme Innlegg.
• Kopp Holder til vogn.
• Bære Sele.
• Gulv Matte.

Stell:

• Stelle Bord.
• Stelle Matte.
• Stelle Underlag.
• Myke Stelle kluter.
• Bleier.
• Bleie Bøtte.
• Våtservietter.
• Gulpe Kluter.
• Baby Shampo\såpe.
• Bade Termometer.
• Baby olje.
• Baby Pudder.
• Stelle Salve for Sår Rompe.
• Bade Balje.
• Bade Sete.
• Bade Håndkle\Kåpe.
• Feber Termometer.

Klær:

• Barsel sett.
• Barsel sett i Ull eller Foret.
• Omslags Bodyer.
• Ull Bodyer.
• Sokker.
• Ull Sokker
• Strømper.
• Smekker.
• Luer.
• Ull Luer.
• Votter.
• Tøfler.
• Heldresser med Knepping eller Glidelås.
• Foret Heldresser med Knepping Eller Glidelås.
• Gensere med Knepping eller Glidelås.
• Varme Gensere med Knepping eller Glidelås.
• Sparke Bukser.

Vi mangler egentlig alt og gleder oss masse til og få de fleste tingene på plass nå de siste 3. månedene som er igjenn før vi får se vår lille gutt.

🇬🇧

Children’s room:

• Baby Bed.
• Mattress.
• Mattress protection.
• Comforter.
• Baby Pillow.
• Bed Set.
• Bed Edge Protection.
• Cuddling Teddy Bear.
• Baby Blanket.
• Teddy bear with sleeping music.
• Baby Call With Video.
• Night Lamp.
• Chest of drawers for clothes.

Carriage Equipment:

• Pram.
• Lightweight Duvet.
• Mattress
• Mattress Protection For Pram.
• Trolley bag.
• Carriage Carpet
• Rain Protection.
• Insect Protection.
• Sheepskin
• Stroller Toy
• Bicycle lock with key for locking the pram.

Various:

• Pacifier.
• Baby Bottle.
• Bite Play.
• Play Math.
• Nursing Chair.
• Breast Pump.
• Chest Protection.
• Cup Holder For Trolley.
• Floor Mat.

Care:

• Changing table.

• Grooming Carpet.
• Soft Grooming Cloths.
• Diapers.
• Diaper Bucket.
• Wet Wipes.
• Gulpe Cloths.
• Baby Soap.
• Bath Thermometer.
• Baby Oil.
• Baby Powder.
• Cream For Small Wounds And Rashes.
• Bath Tub.
• Bath Seat.
• Soft Bath Towels.

• Fever Thermometer.

Clothes.

• Some sets of simple clothes.
• Slightly Warmer Clothes Set.
• Boddies With Buttons Or Zipper
• Slightly Warm Wool Boddies.
• Socks.
• Wool Socks.
• Tights.
• Wool Tights.
• Hats.
• Wool Hats.
• Mittens.
• Wool Mittens.
• Warm Slippers.
• Jumpsuit with buttons or zipper.
• One-piece suit in wool with buttons or zipper.
• Sweater.
• Sweater in Wool or Fleece.
• Pants.
• Warm Pants in wool or fleece.

We are really missing everything and are really looking forward to getting most of the things in place now in the last 3 months that are left before we get to see our little boy.

The treatment at Dps.

Les under 🇧🇻 for norsk.

Read below 🇬🇧 for English.

Jeg sitter og redigerer alle mine innlegg over til norsk og engelsk så flere kan forstå alt jeg deler siden jeg ser at jeg har flere følggere fra andre plasser i verden både her på bloggen og på min Instagram.

Jeg kom frem til det innlegget med oppdatering om behandlingen jeg hadde på Dps, men ser at jeg har glemt og oppdatere dere om hvordan det gikk så tenkte jeg skulle gjøre det nå🙂.

Jeg er jo ferdig med behandlingen eller utredningen er vell egentlig det mer riktige og kalle det og er egentlig ganske fornøyd.

Jeg fikk bekreftet det jeg følte og trodde selv at stemte med at jeg ikke hadde PTSD og har da fått den diagnosen fjernet og er nå gått over til det kommunale tilbudet med psykisk helse eller jeg venter jo fortsatt på og få vite hvem jeg skal ha som psykolog i kommunen så helt i gang der er jeg ikke enda.

Men vill håpe og tro at og kunne lufte hode jevnlig hos en psykolog i kommunen kan gjøre det lettere for meg og holde energi nivået mitt overkommelig og lettere og forholde seg til i kombinasjon med de andre utfordringene utenom psyken jeg har i hverdagen. kommer til og dele mer av det også når jeg selv vet litt mer om det.🙈

🇬🇧

I sit and edit all my posts into Norwegian and English so more people can understand everything I share since I see that I have more followers from other places in the world both here on the blog and on my Instagram.

I got to that post with an update on the treatment I had at Dps, but seeing that I forgot to update you on how it went, I thought I would do it now🙂.

I have finished the treatment or the investigation is probably the more correct way to call it and I am actually quite satisfied.

I had confirmation of what I felt and believed to be true, that I did not have PTSD and have then had that diagnosis removed and have now transferred to the municipal mental health services or I am still waiting to find out who I should have as psychologist in the municipality, so I’m not quite there yet.

But I want to hope and believe that and being able to clear my head regularly with a psychologist in the municipality can make it easier for me and keep my energy level manageable and easier to deal with in combination with the other challenges outside of the psyche that I have in everyday life. will also share more of it when I know a little more about it myself.🙈