Planer og tanker framover.

Som vanlig så er jeg en person som liker og tenke over ting som skjer framover og ja som oftest litt lengere framm enn andre kanskje tenker er normalt?🙈

Jeg skal få hjelp nå fra juni av til og få betalt ned alt av utestående regninger og komme ovenpå med økonomien 🙂

Så er de 2 største planene framover og ta førerkorte på bil 👍🚘 og spare opp til og få kjøpt meg et hus i søndre land 🙂

Jeg ønsker egentlig å bo i gjøvik, men i og med at jobb, lege og psykisk helse er så oppe og går som det er pr i dag hær i kommunen så ønsker jeg å kjøpe hus hær🙂 d er jo og selvfølgelig mye billigere hær enn på gjøvik og så er også en av grunnene til at jeg ønsker og bo hær enda 🙂👍

Jeg har lagt merke til at ikke så mange liker og tenke så mange år framover som desse planene vil ta for min del, men for min del er det en viktig del av og kunne se framover og ha akuratt disse målene🙂

Kommet hjem etter Trondheim.

Kroppen føles som om noen løfter opp en alt for mett sovende katt i dag. tung og sliten i hele skrotten etter reisen oppover til Trondheim og tog turen nedover der vi satt rett ovenfor noen som tok hele ben plassen under boret fra Trondheim til Lillehammer.

Mekka sammen en liten video fra hele turen oppover til Trondheim 🙂

Jeg fikk vist martin rundt på de aller fleste plassene jeg har vært oftest og han ble med for og møte den gamle karate klubben jeg trente sammen med😍 jeg kunne ikke filme dær og noen andre plasser av hensyn til folk men fikk filmet en go del av turen🙂

Vi kom hjem i går kveld og la oss kl 22:00 og fikk sjåkk når vi våkna kl 17:00 i dag😱 altså kroppen er sliten når du klarer og såve i 19. Timer nermest sammenhengende.

Gleder meg til og kobble max av på camping i helga sammen med Tanta og onkelen til martin 🙂

Folk kommer og folk går.

Jeg har opplevd en god del i livet som mange av dere som har fulgt meg en stund har fått med dere, men er det noe jeg skal plukke ut som jeg føler er en blanding av tilfeldigheter av dine egene valg så er det at folk kommer inn i livet ditt og går ut igjenn selv om det selvfølgelig er noen som kommer fir og bli med deg resten av livet ut og🙂

Du kan jo ta et eksempel i at når et barn vokser opp og blir kjent med alle barna i barnehagen så er det sett fra mine øyne mer mang fold og inkludering blant barna selv for alle klarer og være med alle på en eller annen måte🙂

Så har du oss «voksne» da🤪 for når iløpet av oppveksten over natten i en eller annen års skifte blir vi egentlig så jævla selv opptatte og dømmende?

Jeg er en av de type menneskene som vill jelpe alle rundt meg og vill sørge for at alle jeg ser på en dag i min hverdag har det bra samtidig som jeg er den som jerne stopper opp på min vei i livet og hjelper andre iblant🙂

Hvilken person er du?

Prøv og tenk etter nestegang du går forbi en del mennesker hva du vanligvis som den personen du er legger merke til først ve den du går rett forbi i utgangspunktet 🙂

er du en av de menneskene som dømmer ve første blikk eller litt mer den som stopper og sier hei uten og vite hvem de egentli er?

Mitt intrykk er værtfall at folk blir mer og mer selv opptatte om dagen.

Folk kommer og går hele tiden ut og inn av venne kretser og familier hele tiden, men er vi mennesker egentlig flinke nokk til og ta vare på de vi har rundt oss i nute?🙂

Beste påska på lenge🐣

Tengte og dele noen bilder med dere så langt inn i påska og fy fadern å gla æ e for de avgjørelsa æ har tatt for mitt eget liv nå for kjenner for første gang på gudane veit korr le ge at livet smiler litt igjenn.

Er foresten ikke så le ge til jeg kan begynne med kjøretimer og bare d og flytte sentralt i gjenn har gjort det mye enklere i hverdagen og førerkortet kan komme på plass mye fortere 🥰

Jeg har også endelig fått kommet gjennom nål øyet for og få behandling på dps så det årner sæ med psyken og som i grynn er på tide og skulle vært jort no me for lengst, men i og med at helse norge fortsatt har mye og da erre jækla mye å jobbe med når det kommer til og se folk utaforr et A 4 ark så erre digg og endelig ha kommet gjennom🙂🤟

Håper at dere leserne og alle dere som gidder og henge med via mine some har det bra og ❤️ og husk at dere er ikke alene om og ha det tøft og livet er ikke for pingler så dere klarer akuratt det dere vill når dere kommer dere hjennom livets beg og dal bane💪🙂

førerkort.

jeg skal begynne på trafikalt grunnkurs på mandag og har fått lov til og overnatte på hybelen til lastebil skolen innen samme trafikk skole, men i og med at vi skal flytte så håper vi også på den leiligheten i Gjøvik på grunn av akkurat dette kurset og for da er jeg hjemme på dag tid og ikke på en kjedelig tom hybel med den dessverre dårlige psyken jeg har nå om dagen og som jeg skal blogge mer om litt senere.

jeg er hvert fall et steg nærmere førerkortet og jeg håper at jeg klarer målet mitt om og ha klart lappen og har egen bil innen jul eller hvert fall til ny året.

hund og katter midt oppi flytting

vi har nylig egentlig værtfall nesten fått oss hund og hun heter Pippi. navnet er fra forrige eier og vi sys ikke det er noe og endre fordi vi liker navnet sykt godt da det passer den rampete bikja…..

jeg hadde jo en katt som heter Whiskey før jeg traff Roy og i fjor så fikk vi en katt til og han heter Zorro fra tidligere eier som han også passer veldig fint til…

jeg har hatt mye terapi i Whiskey i de snart 3 årene jeg har hatt henne og det har jeg også i Zorro, men etter at vi fikk tak i pippi så har jeg følt et helt annet bånd enn det jeg har hatt med kattene på godt og vondt egentlig.

kattene var ikke akkurat super venner før vi fikk Pippi i hus, men utrolig nokk på kort tid når begge to er skeptiske til Pippi og søker ly nede i kjelleren sammen på stua og har fått egen katte luke dær nede også så har e blitt perle venner og de har det så bra her med Roy der de er vandt med og bo og har det trykt så jeg og Camilla tar med oss Pippi når vi flytter da vi har best terapi i Pippi og det gir oss en helt ubeskrivelig glede i den nye og utfordrende, men spennende hverdagen vi har i møte.

hva er klokka?

er det bare jeg som aldri klarer og sove og hodet bare går totalt i spinn før jeg skal noe eller det er noe som skjer?

for hos meg så slår dette aldri feil, jeg ligger og vrir meg og hodet bare flyr gjennom alt mulig rart som kan være alt fra fortid til framtid de tingene jeg skal neste dag og generelt alt fra a-å og det er så sjuuuuukt iriterende.

altså ja nå er det mye som skjer og da….. eh.

jeg og Camilla skal se på 2 leiligheter i morgen og flytte inn i en av dem. den ene er i hov sentrum og den andre er i Gjøvik.

den i Gjøvik er ekstremt fin og ny opp puset og gir både meg og Camilla en stor og fin mulighet til og lære og bli utfordret for selv om jeg er 21 og hun er 37 så har ingen av oss fått lov og lært de grunnleggende tingene til egentlig det meste som har med voksen livet og gjøre av ting man vanligvis lærer når man vokser opp så vi har mye og lære.

leiligheten som er i Gjøvik er også lett tilgjengelig for alt av ting og gjøre og det vill gi oss mye muligheter når jeg ikke har førerkort og bil enda til og reise og utforske samt utfordre oss selv på alt fra og bli trygge på og ta buss og kollektiv transport uten og kjenne hjertet slår av angst oppi halsen og faktisk jobbe oss oppover til en bra og selvsikker utgave av oss selv.

leiligheten som er i hov er eldre og rett over en butikk så det vill være mye og tenke på med lyd og alt sånt, men det er også sentralt og i kjente omgivelser der vi har den kjente bygde sentrumen og de kjente folka i vår nære krets innen 10 minutter, og vi har gå avstand til alt, men vi får ikke muligheten til og kaste oss ut av komfort sonen og bare lære og prøve og feile og faktisk leve da vi begge har jeg vært fall inntrykk av at har levd et liv i en komfår sone som er trygg, men vi har ikke fått lov til og lære, feile og faktisk lært hva livet er fra starten av som alle andre som vokser opp i et normalt hjem med normale og gode foreldre har.

jeg tenker jo mye for og i mot for oss begge og er mest opptatt av hva Camilla føler og hva hun vill få det bra med, og hun vill selv også gå for Gjøvik for det gir oss veldig mange muligheter og jeg håper mest på at vi får den leiligheten i Gjøvik selv også.

så nå er det vell bare og krysse fingrene.

jeg og Camilla skal forresten flytte fordi jeg og Roy ikke er sammen lengere, men jeg velger inntil videre og holde det privat hvorfor det er slutt mellom oss.

Hjelpa som er på tide

I natt var jeg på reinsvoll da jeg sliter max psykisk og det jobbes for at jeg skal få traume behandling og behandling på dps.

Jeg har slitt med tillbake fall fra fortiden i form av flash backs av alle traumene jeg har og jeg vet det er fordi jeg ikke har fått bearbeidet noe av det i det heletall fra de 18 årene i live mitt.

Jeg håper det ikke er lenge til jeg får behandling å nå ser det ut som at jeg ikke får en avvisning fra psykiskhelse tilbudene i norge for en gang skyld.

I alle de kommunene og plassene jeg har bodd så har jeg prøvd via skoler og bupa og fortelle alt og få hjelp, men da har det blitt bortforklart av min mor og de andre det jalt.

Jeg har osgå prøvd en del ganger og få hjelp via dps å psykisk helse i kommunen tidligere dær jeg bodde før i vestfold og vikens område, men ble blankt av vist da de mente og sa rett i tryne mitt at jeg ikke trengte noe hjelp.

Så som dere sikkert skjønner så har jeg hatt det jævli tøft i mange år, men ikke fått noe hjelp for det før nå som er snart 21 år for seint så nå er det på tide at jeg blir hørt, og jeg er gla for at jeg har gode folk rundt meg som kan støtte meg og hjelpe meg på riktig vei🙂

En god støtte.

Jeg skrev et innlegg på bloggen i går om at jeg har det tøft og sliter mye med meg selv.

jeg sliter mye fysisk og i og med at jeg ikke har noen mulighet til og komme meg ut eller gjørra no på egenhånd da jeg ikke har fått muligheten før nå i april til og begynne på førerkortet og øvelse kjøringen så har jeg på en måte i over ett år nå følt meg innesperret og det går utover det sykiske.

samtidig som jeg har gått og irritert meg mye over ting her hjemme som min samboer ikke har tatt tak i før nå etter over et helt år så har jeg møtt litt veggen.

jeg tenker egentlig som så at jeg setter utrolig stor pris på at jeg har den samboeren jeg har, selv om han er den treigeste jeg vet om til og få orden i boder og garasjer her hjemme så er jeg gla for at han er den han er på de andre måtene, for en mer tålmodig fyr som jeg kan få prøve og feile på alle de områdene jeg ikke har let og kjenne meg selv fra jeg var barn kan du lete lenge etter.

Jo jeg er utrolig skuffa over at han har brukt så lang tid før han tok grep og endelig får orden i bodene og i garasjene, men jeg ser jo samtidig at han er redd for og miste meg og at vi er bra for hverandre.

jeg vet ikke alltid hva jeg selv tenker før jeg har brukt noen dager på og bli enig med meg selv og dette er nokk en av tingene som gjør det så forbanna vanskelig for meg om dagen da alle de tankene jeg skrev ned i gårsdagens innlegg er ting jeg gjerne skulle vært for uten og hatt samtidig over så lang tid som jeg har hatt dem nå.

jeg vet ikke helt hvor jeg har gjort av de måtene jeg alltid har klart og snu negative ting om til noe positivt på for nå om dagen føles det egentlig ut som at jeg har lagt meg selv litt på hylla.

Hva Skjer?

jeg skjønner meg ikke på meg selv for tiden og syns alt jeg står oppi nå er et ent helvete fordi jeg ikke vet hvor jeg har meg selv når det kommer til følelser og sånt og det er jo fordi jeg har vokst opp på en måte der jeg ikke fikk lov til og føle og derfor ikke lærte hva det vill si og føle noe eller hva vær følelse heter eller betyr og jeg kjenner det at akkurat midt oppi mye tøffe ting og mye som skjer fra flere kanter samtidig så skulle jeg likt og vist hva jeg føler istedenfor og bare være helt tom.

jeg vet ikke helt hva jeg vill framover

jeg vet ikke hva jeg tenker om ting?

vill jeg være i et forhold?

vill jeg bo der jeg bor?

vill jeg virkelig klare førerkortet?

vill jeg klare den jobben jeg går for nå eller burde jeg ta meg en bolle og velge noe annet?

vill jeg bli en god mor?

vill jeg klare og bli gravid igjenn?

klarer jeg og hjelpe til med den situasjonen som er hær hjemme nå?

kommer vi til og være et bra hjemm for barn når vi får den muligheten?

kommer vi til og være vi?

er det meningen at det skal være oss og kommer vi til og gifte oss en dag?

er jeg god nokk?

hva vill jeg egentlig med livet?

hva kan jeg gjøre som gjør at jeg har det dritbra, men allikevel er trist?

kan jeg klare og si ting til folk som det er uten og feige ut og ende opp med og måtte skrive ting?

kan jeg klare og gi slipp på fortiden uten og måtte se sykehus veggene på et traume behandlings sted?

kan jeg begynne og glede meg over tingene hær i livet uten og tenke for g imot elller tenke meg selv ned?

kan jeg bare gjøre ting uten og tenke og føle meg fri uten og angre?

hva skjer egentlig?

som dere ser så er det ufattelig mye som går igjennom hode mitt om dagen i tillegg til at jeg ikke har en eneste dag uten leddplager, muskel kramper, nerve strålinger eller utmattelse fortiden.

jeg tror nokk mye av dette med at jeg har mistet følelsene og troen på at det er meningen med at det skal være oss kommer av mye rot og dritt i garasjer og boder, samtidig som at jeg blir innelåst uten mulighet for og komme meg noe sted så lenge vi ikke har noe form for kollektiv transport og jeg ennå ikke har førerkort,

ting har bare toppet seg for meg på mange måter og det drar meg rett tilbake til der jeg var på mitt verste så jeg må på nyttt kjempe eg opp til det brae jeg hadde med meg selv og at jeg faktisk følte meg bra og ikke bare som en råten følelses løs møkk som jeg føler meg som nå når jeg sitter og fryser og gråter av smerte, mens jeg skriver dette.

jeg har mye og jobbe med når det kommer til hvordan jeg kan håndtere ting og ønsker og vise de sidene hær på bloggen også da det er livet som den fackings berg og dal banen den er så er dette også en del av livet.

Jeg er bare veldig gla for at jeg har den partneren jeg har nå som tåler denne delen av meg også.