Tessamor01.com

Now I’m actually going to be a mom🤰🥰

Les under 🇧🇻 for norsk.

Read below 🇬🇧 for English.

Det og skulle bli mamma er en ekstremt stor glede og tanken på at en kvinne kropp faktisk er i stand til og kunne lage nye fantastiske mennesker til verden er både vilt og magisk på en gang.

Men jeg tenkte og skrive om en ting som har kvernet lenge oppi hue mitt de siste månedene og siden dette kun er mine personlige tanker og følelser rundt den store rollen og oppgaven det er og skulle bli en god forelder så velger jeg til dels og skrive dette ganske ufiltrert fra mitt eget synspunkt så les dette på eget ansvar og snakk gjerne med noen om det er noe som gjør deg litt tung til sins i etterkant om du velger og lese dette blogg innlegget.

Jeg husker min egen oppvekst som ganske tung på mange måter og ønsker og dele mine synspunkt på åssen jeg husker veldig gått at en forelder absolutt ikke skal være og fra sånn jeg selv husker opplevelsene.

Min far husker jeg at drakk veldig mye og var ofte voldelig mot alle damene han hadde så jeg var ofte bare redd han.

Jeg har et svakt minne om at jeg satt på stua bak en stol og var livredd min egen far når han var alt for full og kranglet ganske så høylytt med den ene av damene han har hatt og den andre episoden jeg husker ganske svakt, men samtidig på en måte sterkt er når han skulle på butikken for og kjøpe mer øl eller noe og kjørte inn på fortauet før autovernet startet rundt en sving og ikke hadde noen mulighet til og kjøre ut på veien igjen før noen x antall meter lenger ned i bakken så han kunne jo da i teorien ha kjørt på mange mennesker på det stykke der om det hadde gått noen der da.

Dette er det jeg husker av min far og det gjør ganske vondt at jeg har 2 storebrødre og en lillebror vært fall som jeg vet om med tanke på hvor mange damer min far egentlig har hatt og at jeg nesten ikke husker noe fra de 2 storebrødrene mine eller vet åssen min lillebror har hatt sin oppvekst…

Min mor var den jeg bodde sammen med til jeg selv var 18. år og jeg har egentlig lyst til og fortelle litt detaljert om opplevelsene mine hjemme, men jeg vet da at det er noen andre personer jeg da må nevne og det ønsker jeg ikke og gjøre uten godkjennelse så jeg velger og ikke gjøre det så detaljert som jeg ønsker selv helt uten navn på noen, men jeg prøver allikevel og gi dere et greit bilde på hvordan en mor i mine øyne fra eggene opplevelser ikke skal være.

Når jeg bodde hos min mor så husker jeg henne som ganske lett sint og med null kontroll over eget sinne for i grunn ganske så små ting. Det kan jo fort ha noe med måten hun selv ble behandlet på av sin egen mor når hun vokste opp, men jeg er da vert fall kjempe glad for at jeg har hatt andre familie medlemmer rundt meg som har gjort at jeg har oppfattet ganske så tidlig at måten min egen mor behandler meg på ikke er greit og har da ut ifra det bestemt meg for og bli en mye bedre mor enn hun noen gang har vert og en bedre person enn hun noen gang kan klare og bli uten en ekstrem forvandling eller et mirakel tror jeg.

Noen eksempler på hennes sinne reaksjoner som er den største faktoren på at hun var og ble en ekstremt dårlig mor er og gå fra 0 – 1.000 i humør på et sekund og rope, slå, klype, legge meg i bakken og lugge meg i håret, mens hun skriker meg i øret, ta telefonen min for å kaste den i gulvet så den knuser og kaste den i søpla, ta tak i håndleddene mine og nakken min.

Dette er de sinne reaksjonene jeg husker min mor hadde for relativt små ting som i grunn egentlig kanskje bare var at hun kunne høre noe jeg sa feil og tro jeg sa noe annet eller så kunne hun også reagere med sånne ting om jeg spurte om eller gjorde ting som en helt vanlig hvilken som helst annen unge har villet gjort og vært fall ikke fått kjeft for det, men kanskje heller en beskjed om at viss du jobber litt for det selv så kan vi se om vi kan hjelpe deg med resten…

Jeg tror mye av grunnen til at min mor var sånn og fortsatt er sånn mot andre enn meg på en litt annen måte kanskje kan komme av åssen hun selv hadde det med sin mor når hun vokste opp og jeg tror at om hun hadde hatt evnen og folk rundt seg på utsiden av den bobla hun hadde hjemme med mye dritt så kanskje hun kunne vært en annerledes mor og person.

Jeg er vert fall ganske så godt klar over hvordan en mor og en god forelder ikke skal være og kommer til og gjøre alt jeg kan for og bli et mye, mye bedre forbilde for lille Alex sammen med det jeg vill tørre og si er mannen og barnefaren i mitt liv enn det jeg selv kan si jeg hadde som foreldre.

Er det noe jeg skal kjempe for så er det at våre barn aldri skal oppleve en barndom lik min egen og de skal kunne se tilbake på sin oppvekst med et smil når de blir eldre og ikke ha en klump i magen og tårer i øynene som jeg har slitt lenge med etter ganske mange traumatiske opplevelser som er en del jeg ikke kan gå inn på i detalj, men som dreier seg mye om min mors reaksjoner og oppførsel på og rundt en god del ting…

Siden jeg selv har vært gjennom en tung og vanskelig barndom er jeg jo kanskje litt ekstra i tanke boksen på om jeg selv kommer til og bli en god mor så den gode støtten og all veiledningen på alt angående en mammas og forelders rolle som både jeg og Martin får gjennom noe som kalles familie basen i vår kommune er jeg evig takknemlig for.

Familie basen er en ordning noe jeg har forstått at alle kommuner skal ha etter vert, men at det dessverre bare er noen som har et sånt unikt tilbud\team nå og jeg håper det ikke er mange årene før alle kommuner i hele Norge har et sånt tilbud og gå til. En Familie base er en unik plass som man kan få råd og veiledning om alle typer spørsmål og bekymringer som ofte dukker opp under en graviditet for både mor og far\med forelder også er det en rekke foreldre kurs på mange ulike temaer i samarbeid med en jordmor og andre former for personer som kan gi en god kompetanse og veiledning på flere områder til ulike utgangspunkt som kommende forelder.

I tillegg til et godt forhold til Familie basen så har vi en god dialog med barnevern og er klare på at vi ønsker og ta imot all hjelp vi får tilbud om av kurs og rådgivning de eventuelt vill tilby oss om de skulle mota eventuelle flere saker som de gjorde i fjor da jeg ble gravid med min x og når det er nevnt så er jeg glad for at det endte i en spontan abort da nå som jeg har det mye bedre med meg selv på mange områder og har møtt et mye bedre eksempel på en god omtenksom og ryddig far for og forklare det på en kort måte da den biten er en annen ganske lang historie jeg kan gå mer inn på senere.

Igjen så føler jeg at det kanskje kan være litt vanskelig og henge med på en del ting når jeg ikke kan gå i så mange detaljer om ting som jeg til dels ønsker selv, men jeg velger og skrive det på denne måten for og ikke skulle nevne noen navn eller personer uten dems godkjenning som da fort hadde blitt tilfellet om jeg hadde skrevet dette mer detaljert enn jeg nå har gjort, men håper dere forstår det meste og om det eventuelt er noe dere lurer på om dette innlegget eller noen av de andre innleggene jeg har delt hær på bloggen så kan dere gjerne følge meg og sende meg en direkte melding på min Instagram eller kommentere i kommentar feltet under innleggene😁

noen gode ord.

Når man får et barn er det ingen som kan påstå og si at man er en perfekt utlært forelder for når eventuelt neste barn kommer vill man fort innse at for vert nye menneske så må man lære og kjenne det på godt og vondt og kanskje til og med til evig tid.

sitat: ukjent.

🇬🇧

Becoming a mother is an extremely great joy and the thought that a woman’s body is actually capable of and could create new wonderful people into the world is both wild and magical at the same time.

But I thought and wrote about a thing that has been on my mind for a long time in recent months and since these are only my personal thoughts and feelings about the great role and task it is and should be to be a good parent, I partly choose to write this quite unfiltered from my own point of view, so read this at your own risk and feel free to talk to someone if there is something that makes you feel a little heavy afterwards if you choose to read this blog post.

I remember my own upbringing as quite difficult in many ways and want to share my point of view on the hill I remember very well that a parent should absolutely not be and from that I myself remember the experiences.

My father, I remember, drank a lot and was often violent towards all the ladies he had, so I was often just afraid of him.

I have a faint memory of sitting in the living room behind a chair and being terrified of my own father when he was far too drunk and quarreling quite loudly with one of the ladies he had and the other episode I remember quite faintly, but at the same time in a way strong is when he was going to the shop to buy more beer or something and drove onto the pavement before the guardrail started around a bend and had no opportunity to drive out onto the road again until some x number of meters further down the hill then In theory, he could have run over many people on that stretch if there had been someone there.

This is what I remember of my father and it hurts quite a bit that I have 2 older brothers and a younger brother who I know about considering how many ladies my father actually had and that I hardly remember anything from my 2 older brothers or do you know the hill my little brother has had growing up…

My mother was the one I lived with until I was 18 myself, and I really want to tell a bit more about my experiences at home, but I know then that there are some other people I have to mention and I don’t want to and do without approval so I choose and not do it as detailed as I want even without naming anyone, but I still try and give you a good picture of what a mother from the eggs experiences should not be like in my eyes.

When I lived with my mother, I remember her as quite easily angry and with zero control over her own anger for basically quite small things. It could easily have something to do with the way she herself was treated by her own mother when she was growing up, but I am really glad that I have had other family members around me who have made me understand quite so early that the way my own mother treats me is not good, and based on that I have decided to become a much better mother than she has ever been and a better person than she can ever be without an extreme transformation or a miracle I think.

Some examples of her angry reactions which are the biggest factor in her being and becoming an extremely bad mother are going from 0 – 1,000 in mood in a second and yelling, hitting, pinching, putting me on the ground and pulling my hair, as she screams in my ear, take my phone to throw it on the floor so it breaks and throw it in the trash, grab my wrists and my neck.

These are the angry reactions I remember my mother having for relatively small things, which were basically just that she could hear something I said wrong and think I said something else or she could also react with things like that if I asked about or did things that a completely normal, any other young person would have wanted to do and were not caught for it, but perhaps rather a message that if you work a little for it yourself, we can see if we can help you with the rest…

I think a lot of the reason why my mother was like that and still is like that towards others than me in a slightly different way can perhaps come from the hill she herself had with her mother when she was growing up and I think that if she had had the ability and people around her on the outside of the bubble she had at home with a lot of crap so maybe she could have been a different mother and person.

I am quite well aware of what a mother and a good parent should not be and will do everything I can to be a much, much better role model for little Alex along with what I would dare say is the man and the child’s father in my life than what I myself can say I had as a parent.

If there is something I will fight for, it is that our children should never experience a childhood like my own and they should be able to look back on their upbringing with a smile when they get older and not have a lump in their stomach and tears in their eyes like I have struggled for a long time after quite a few traumatic experiences, some of which I cannot go into in detail, but which largely revolve around my mother’s reactions and behavior to and around a good number of things…

Since I myself have been through a difficult and difficult childhood, I am perhaps a little extra in the box about whether I myself will be able to become a good mother, so the good support and all the guidance on everything regarding the role of a mother and parent that both I and Martin gets through something called the family base in our municipality, for which I am eternally grateful.

Familie basen is an arrangement which I have understood that all municipalities should have after host, but that unfortunately there are only a few who have such a unique offer/team now and I hope it will not be many years before all municipalities throughout Norway have such a offer and go to. A Family base is a unique place where you can get advice and guidance on all types of questions and concerns that often arise during a pregnancy for both mother and father\with parent. There are also a number of parenting courses on many different topics in collaboration with a midwives and other forms of people who can provide good expertise and guidance in several areas to different starting points as parents-to-be.

In addition to a good relationship with the family base, we have a good dialogue with child protection and are clear that we want and accept all the help we are offered in the form of courses and counseling that they may wish to offer us should they encounter any additional cases that they did last year when I got pregnant with my x and when it’s mentioned I’m glad it ended in a spontaneous abortion because now that I feel much better about myself in many areas and have met a much better example of a good caring and orderly father for and explain it in a short way as that bit is another rather long story that I can go into more later.

Again, I feel that it might be a bit difficult to keep up with a number of things when I cannot go into so many details about things that I partly want myself, but I choose to write it this way because and should not mention some names or people without their approval which would have quickly become the case if I had written this in more detail than I have now done, but I hope you understand most of it and if there is anything you wonder about this post or any of the other posts I have shared an army on the blog, so you are welcome to follow me and send me a direct message on my Instagram or comment in the comment field under the posts😁

some kind words.

When you have a child, no one can claim and say that you are a perfectly trained parent, because when the next child comes, you will quickly realize that to become a new person, you have to learn and experience it through thick and thin and maybe even with forever.

quote: unknown.

Advertising on Instagram.

Les under 🇧🇻 for norsk.

Read below 🇬🇧 for English.

Jeg skal Reklamere på noen produkter jeg har fått muligheten til og teste noen uker framover nå på min Instagram konto som dere kan finne ve og klikke HER. 🙂

Syns det er en fin måte og teste nye ting, produkter og merker på og kunne dele min reaksjon ved og Reklamere om de tingene jeg kan teste i en reels video på Instagram så om dere lesere hær inne ønsker og se mer av det og andre ting som blir delt av min og vår verdag som snart småbarns familie 🙂 så kan dere gjerne følge insta bloggen i story og feed på min Instagram ettersom jeg deler mer der enn hær inne på bloggen til tider🙂🙈

🇬🇧

I will advertise some products that I have been given the opportunity to test for a few weeks now on my Instagram account, which you can find and click HERE.🙂

I think it’s a great way to test new things, products and brands and be able to share my reaction by and advertise the things I can test in a reel video on Instagram so if you readers want to see more of that and other things which is shared by mine and our weekday soon-to-be-toddler family 🙂 so you can follow the insta blog in story and feed on my Instagram as I share more there than on the blog at times 🙂🙈

3 months together and suddenly I’m pregnant.

Les under 🇧🇻 for norsk.

Read below 🇬🇧 for English.

Jeg har vert sammen med Martin i 3 måneder når jeg fant ut at jeg var gravid og det jeg tenkte først var at jeg ikke trodde det var mulig og at det ikke var en positiv test jeg forventet. jeg tror kanskje Martin fikk et like stort sjokk som meg når jeg vekte han den morgenen med en positiv graviditets test.

Vi har snakket mye frem og til bake og har egentlig vært enige hele veien om det skjer så skjer det i og med at jeg ikke tåler prevensjon og reagerer på glidemiddelet som er på en kondom så er det alltid en risiko for og bli foreldre når man bare kjører på uten noe beskyttelse og vi er jo sammen om dette hele veien.

Jeg tenker vært fall sånn at vi lever bare en gang så det er ikke vits i og ofre et menneske liv (ta abort) for min del så tenker jeg at om man velger det og kanskje man ikke vill få en ny sjanse til og få bringe frem et liv til jorda på nytt så er jeg en av de som ikke ville klart den sorgen det måtte være og vite da at jeg valgte og ta bort det ene livet jeg kunne skape frem og ta vare på.

Jeg har vært klar på det i mange år at om jeg blir gravid så vill jeg av hele mitt hjerte prioritere at barnet eller barna skal ha et fint og bra liv og en god barndom og se tilbake på for jeg har selv opplevd som mange ganger sakt hær en barndom preget av mye dritt hjemme og i skole miljø, så er det en ting jeg vill sørge for at ungen eller ungene mine vill kunne huske tilbake på så er det en fin og trygg barndom der de eller den får lov til og være barn, prøve og feile. og får vokse opp på en fin måte som jeg selv ikke hadde hjemme fra.

Men når det er sakt da så har jeg jo mine tanker som sikkert mange andre førstegangs mammaer har om man kommer til og bli en god mor?, men jeg tenker også en del på kommer det til og være noen som kan ta fra meg ungen for at folk mener noe eller kommer til og mene om meg som i grunn er en mening de har bygd seg opp basert på ting de tror om meg og ikke ting som faktisk stemmer? vill barnevernet holde det de sa i fjor om at de er på min side og vill støtte meg gjennom de sakene som eventuelt vill komme inn av bekymrings meldinger fra folk som ikke gidder og spørre oss om hva vi faktisk tenker eller vill velge og gjøre i henhold til de tingene de reagerer på for at de antar noe uten og vite hva som egentlig er riktig? Det er generelt mange spørsmål og tanker som surrer rundt i hodet om dagene.

Men heldig vis så har vi en fantastisk jord mor og en god familie base hær i vår kommune som vi kan snakke med alt om og ved og være åpne og ærlige med dem om alle tankene, spørsmålene og meningene vi har så får vi gode råd, god støtte gjennom alt som måtte dukke opp og god veiledning. Jeg er takknemlig for at vi har disse folkene bak oss for det er ikke en enkel oppgave og bli forelder i dag med alle som hele tiden tror de kan snakke og mene ting for deg og det faktum at man egentlig ikke på en måte får lov til og lære og være en forelder før noen skal mene at du kanskje gjør noe feil.

Er det noe jeg tenker så er det at ingen er ferdig utlærte foreldre den dagen ungen kommer til verden om man må kunne lære barnet sitt og kjenne som nybakte foreldre eller om man har barn fra før av og så er ingen barn like så man må uansett kunne få muligheten til og lære barnet sitt og kjenne før folk begynner og tro de vet best.

🇬🇧

I’ve been with Martin for 3 months when I found out I was pregnant and my first thought was that I didn’t think it was possible and that I wasn’t expecting a positive test. I think maybe Martin got as big a shock as I did when I weighed him that morning with a positive pregnancy test.

We have talked a lot back and forth and have basically agreed the whole way if it happens, it happens because I cannot tolerate contraception and react to the lubricant that is on a condom, so there is always a risk of becoming parents when you just driving on without any protection and we are together on this all the way.

I think it has been the case that we only live once, so there is no point in sacrificing a human life (having an abortion), for my part, I think that if you choose it and maybe you don’t want to get another chance and get to bring bring a life to earth again, then I am one of those who would not be able to cope with the sorrow it might be and then know that I chose and take away the one life I could create and take care of.

I have been aware for many years that if I become pregnant, I want with all my heart to prioritize that the child or children should have a nice and good life and a good childhood and look back on it because I myself have experienced that many times I had a childhood characterized by a lot of crap at home and in the school environment, then there is one thing I want to make sure that my child or children will be able to look back on, that is a nice and safe childhood where they are allowed to be children , try and fail. and get to grow up in a nice way that I myself didn’t have at home.

But when it’s all said and done, I have my thoughts, which I’m sure many other first-time mums have, about whether you’re going to be a good mother?, but I also think a lot about whether there’s going to be someone who can take the child away from me for that people think something or come to think about me which is basically an opinion they have built up based on things they believe about me and not things that are actually true? Will child welfare keep what they said last year that they are on my side and will support me through the cases that may come in from messages of concern from people who don’t bother and ask us what we actually think or want to choose and do according to to the things they react to so that they assume something without knowing what is really right? There are generally many questions and thoughts that buzz around in your head during the day.

But luckily we have a wonderful mother earth and a good family base army in our municipality that we can talk to about anything and everything and be open and honest with them about all the thoughts, questions and opinions we have, so we get good advice, good support through everything that might come up and good guidance. I’m thankful that we have these people behind us because it’s not an easy task and being a parent today with everyone constantly thinking they can talk and mean things to you and the fact that you’re not really allowed to in a way and learn and be a parent before anyone thinks you might be doing something wrong.

If there’s one thing I think, it’s that no one is a fully trained parent the day the child comes into the world, whether you have to be able to teach your child and know them as a new parent or if you have children from before and then no two children are the same so you have to anyway could get the opportunity to teach their child and know before people start and think they know best.

• Længe borte
• Skrive dialegkt å droppe engelsk oversettelse.
• 2. Måneder allerede😱🥰
• Går ut i sykmelding/ tidlig mamma permisjon fra denne uka.
• Jeg er alt for lite inspirerende om dagen.

Share the Pregnancy on the Blog and Instagram.

Les under 🇧🇻 for norsk.

Read below 🇬🇧 for English

🇧🇻

Jeg har denne gangen også lyst til og dele graviditeten på Instagram og bloggen, men velger og gjøre det litt seinere enn sist for og få delt nyheten til familie og venner før jeg ønsker og dele noe på sosiale medier denne gangen.

Hoved grunnen til at jeg ønsker og gjøre det sånn her denne gangen er at jeg ikke vet hvor mange år jeg har de aller eldste i familien og ønsker derfor og si det direkte til dem og se reaksjonen dems face to face isteden for at de som sist skal få vite det fra de andre i familien som har sett at jeg har delt det i sosiale medier først…

Vi hadde egentlig tenkt til og dra opp til Trondheim for og dele nyheten med besta og onkel, bestemor og bestefar, men fant ut at vi prioriterer og kjøpe inn tingene vi trenger og ha de 2 ferie ukene til og være oss 2 og samle energi og glede rundt den tiden vi har i vente i januar og kanskje vi velger uten at vi vet det helt for sikkert enda og ta de ferie ukene vi har til gode fra i sommer nærmere jul for og ordne alt klart til barnerommet og skape en nydelig jul sammen som et par.

🇬🇧

Share the Pregnancy on the Blog and Instagram.

This time I also want to share the pregnancy on Instagram and the blog, but choose to do it a little later than last time in order to share the news with family and friends before I want to share something on social media this time.

The main reason why I want to do it this way this time is that I don’t know how old I am the oldest in the family and therefore want to tell them directly and see their reaction face to face instead of those who last will find out from the others in the family who have seen that I have shared it on social media first…

We had actually thought about going up to Trondheim to share the news with grandma and uncle, grandma and grandpa, but found out that we prioritize and buy the things we need and have the 2 more weeks of vacation and be the two of us and gather energy and joy about the time we have in store in January and maybe we will choose without knowing it for sure yet and take the holiday weeks we have from this summer closer to Christmas to get everything ready for the children’s room and create a lovely Christmas together as a couple.

The treatment at DPS so far.

Les under 🇧🇻 for norsk.

Read below 🇬🇧 for English.

Jeg har kommet et stykke i behandlingen på DPS nå og så langt så går det fint, men jeg håper jeg kan fortsette og kunne dra dit fysisk og at de ikke sier at jeg ikke kan få dekket taxi dit, men er nødt til og ta behandlingen over nettet istedenfor, nå så langt så har det ikke vært noen problem med taxi dit, men de mener at jeg i utgangspunktet ikke får taxi via pasient reiser dit med mindre jeg hadde vært en psykose pasient og at de er usikre på om problemene mine med ryggen og at jeg mister uten at noen finner grunnen til det kraften til og kunne stå og gå er grunnlag nokk til at jeg får taxi dit… så vi får se om jeg kan fortsette og ha behandlingen på DPSN i Hadeland eller om jeg må sitte hjemme foran pc-en og ikke klare og fokusere på selve behandlingen.

🇬🇧

I’ve progressed a bit in the treatment at DPS now and so far it’s going well, but I hope I can continue and be able to go there physically and that they don’t say I can’t get a taxi there covered, but have to take the treatment over the internet instead, so far there has been no problem with a taxi there, but they believe that I basically cannot get a taxi via patient travel there unless I had been a psychotic patient and that they are uncertain about my problems with my back and that I’m losing without anyone finding the reason for it, the strength to stand and walk is reason enough for me to get a taxi there… so we’ll see if I can continue and have the treatment at DPSN in Hadeland or if I have to sitting at home in front of the PC and not being able to focus on the treatment itself.

Plans and thoughts going forward

Les under 🇧🇻 for norsk.

Read below 🇬🇧 for English.

Som vanlig så er jeg en person som liker og tenke over ting som skjer framover og ja som oftest litt lengere framm enn andre kanskje tenker er normalt?🙈

Jeg skal få hjelp nå fra juni av til og få betalt ned alt av utestående regninger og komme ovenpå med økonomien 🙂

Så er de 2 største planene framover og ta førerkorte på bil 👍🚘 og spare opp til og få kjøpt meg et hus i søndre land 🙂

Jeg ønsker egentlig å bo i gjøvik, men i og med at jobb, lege og psykisk helse er så oppe og går som det er pr i dag hær i kommunen så ønsker jeg å kjøpe hus hær🙂 d er jo og selvfølgelig mye billigere hær enn på gjøvik og så er også en av grunnene til at jeg ønsker og bo hær enda 🙂👍

Jeg har lagt merke til at ikke så mange liker og tenke så mange år framover som desse planene vil ta for min del, men for min del er det en viktig del av og kunne se framover og ha akuratt disse målene🙂

🇬🇧

As usual, I am a person who likes to think about things that happen in the future and yes, usually a little further ahead than others might think is normal?🙈

I will get help now from June and pay off all outstanding bills and get on top of my finances 🙂

So the 2 biggest plans going forward are getting a driver’s license for a car 👍🚘 and saving up to buy me a house in the south of the country 🙂

I really want to live in Gjøvik, but since a job, regular doctor and follow-up in mental health have become so good for me here in the municipality I live in now, I also want to buy a house here🙂It is of course much cheaper here than in Gjøvik when it comes to house prices, so that is also part of the reason why I think I will come and buy a house in the municipality I live in now🙂👍

I have noticed that not many people like and think as many years ahead as these plans will take for me, but for me it is an important part of being able to look ahead and have exactly these goals to go for🙂 It’s the small joys of being able to work towards the future goals and dreams you can have in life that often make the heavier days and periods better for me🙂🙈

Came home after Trondheim.

Les under 🇧🇻 for norsk.

Read below 🇬🇧 for English.

Kroppen føles som om noen løfter opp en alt for mett sovende katt i dag. tung og sliten i hele skrotten etter reisen oppover til Trondheim og tog turen nedover der vi satt rett ovenfor noen som tok hele ben plassen under boret fra Trondheim til Lillehammer.

Jeg fikk vist martin rundt på de aller fleste plassene jeg har vært oftest og han ble med for og møte den gamle karate klubben jeg trente sammen med😍 jeg kunne ikke filme dær og noen andre plasser av hensyn til folk men fikk filmet en go del av turen🙂

Vi kom hjem i går kveld og la oss kl 22:00 og fikk sjåkk når vi våkna kl 17:00 i dag😱 altså kroppen er sliten når du klarer og såve i 19. Timer nermest sammenhengende.

Gleder meg til og kobble helt av på camping i helga sammen med Martin sin onkel🙂

🇬🇧

The body feels as if someone is lifting up an overly full sleeping cat today. heavy and tired in the whole body after the journey we had to Trondheim and especially after the train journey home where the other two in the same place as us with 4 seats used all the space we really needed all the way from Trondheim and until we had to get off the train at Lillehammer. so we had to sit quite tight with our legs for almost 5 hours and we noticed that when we got off the train, because the seats weren’t exactly that comfortable, at least not with bad leg room, so our legs and backs were really tired and sore

I got to take Martin to most of the places I’ve been when I lived there myself and he came along to meet the old karate club I trained with😍 I couldn’t film there and some other places without permission from each individual so chose and show consideration for it, but I filmed a good part of the trip we had and have made a video of it. the video is a little further up in this blog post so you can watch it if you want🙂

We came home last night and went to bed when it was 22:00 p.m and got shaky when we woke up at 17:00 p.m. today😱 so the body is tired when you manage to sleep for 19 hours almost consecutively.

I can’t wait to completely relax at the campsite this weekend together with Martin’s uncle 🙂

People come and people go.

Les under 🇧🇻 for norsk.

Read below 🇬🇧 for English.

🇧🇻

Jeg har opplevd en god del i livet som mange av dere som har fulgt meg en stund har fått med dere, men er det noe jeg skal plukke ut som jeg føler er en blanding av tilfeldigheter av dine egene valg så er det at folk kommer inn i livet ditt og går ut igjenn selv om det selvfølgelig er noen som kommer fir og bli med deg resten av livet ut og🙂

Du kan jo ta et eksempel i at når et barn vokser opp og blir kjent med alle barna i barnehagen så er det sett fra mine øyne mer mang fold og inkludering blant barna selv for alle klarer og være med alle på en eller annen måte🙂

Så har du oss «voksne» da🤪 for når iløpet av oppveksten over natten i en eller annen års skifte blir vi egentlig så jævla selv opptatte og dømmende?

Jeg er en av de type menneskene som vill jelpe alle rundt meg og vill sørge for at alle jeg ser på en dag i min hverdag har det bra samtidig som jeg er den som jerne stopper opp på min vei i livet og hjelper andre iblant🙂

Hvilken person er du?

Prøv og tenk etter nestegang du går forbi en del mennesker hva du vanligvis som den personen du er legger merke til først ve den du går rett forbi i utgangspunktet 🙂

er du en av de menneskene som dømmer ve første blikk eller litt mer den som stopper og sier hei uten og vite hvem de egentli er?

Mitt intrykk er værtfall at folk blir mer og mer selv opptatte om dagen.

Folk kommer og går hele tiden ut og inn av venne kretser og familier hele tiden, men er vi mennesker egentlig flinke nokk til og ta vare på de vi har rundt oss i nute?🙂

🇬🇧

I’ve experienced a good deal in life that many of you who have followed me for a while have got with you, but if there’s something I’m going to pick out that I feel is a mixture of coincidences of your own choices, it’s that people come in in your life and go out again, although of course there are some who will come and stay with you for the rest of your life and 🙂

You can take an example in that when a child grows up and gets to know all the children in the nursery school, from my point of view there is more flexibility and inclusion among the children themselves because everyone manages to be with everyone in one way or another 🙂

So you have us «adults» then🤪 because when during the course of growing up overnight in one or two years’ shift do we actually become so damn self-absorbed and judgmental?

I’m one of those types of people who want to yell at everyone around me and want to make sure that everyone I see on a day in my everyday life is fine at the same time that I’m the one who ironically stops on my way in life and sometimes helps others 🙂

What kind of person are you?

Try and think about the next time you pass a number of people, what you usually notice as the person you are first and the one you pass right by in the first place 🙂

are you one of those people who judge at first sight or a little more the one who stops and says hello without knowing who they actually are?

My impression is that people are getting more and more busy during the day.

People come and go in and out of circles of friends and families all the time, but are we humans really good enough to take care of those around us at the moment?🙂