En følelse av tom & udugelig.

I det siste så har jeg slitt ekstremt mye med meg selv på grunn av at kroppen min svikter meg bare mer og mer og jeg har mye konstante smerter og er ekstremt ofte utmattet på det nivå at jeg ikke klarer og gjøre noe, men jeg kjenner også ekstremt mye på at jeg føler meg innesperret og sliter mer og mer med depresjon og et dårlig selvbilde som for meg i alle de åra jeg har hatt dette av og på følger med det at jeg har dødsangst for de rundt meg og meg selv og selvmordstanker uten at jeg gjør noe skade på eller mot meg selv for jeg syns det er ille nokk og ha disse tingene snurrende i hode mitt hele tiden da dødsangsten er den som kikker inn hardest for min del på godt og vondt egentlig.

Jeg har nokk slitt veldig mye med dette i det siste spesielt da jeg ikke kommer meg ut og får oppleve ting eller bare noe så enkelt som og kunne gjøre noe på egenhånd i og med at jeg ikke har penger og råd til og komme meg til en trafikk skole for og få tatt trafikalt grunnkurs og begynt med øvelseskjøringen.

Der jeg bor så er det ikke buss eller noen form for kollektivtransport og den eneste måten jeg kan komme meg til Gjøvik for og få tatt kurset er og ta taxi som totalt vill koste meg 13.500,- kr. Noe som er vanskelig og nermest umulig og få til de 2 først kommende årene værtfall. Ved tanke på at strømm prisene er syke og jeg fortsatt sliter med og få brtalt ned gjelden som jeg har fortalt om tidligere så er budsjettet sprengt allerede.

Det at kroppen sliter og jeg sitter støkk hær hjemme mens roy er på jobb tærer veldig på meg fortiden og jeg mister mer og mer rutiner og en sunn hverdags stil når dagene ikke går med på noe så er også tankene og slite med hode mer til stede enn jeg selv klarer og ønsker.

Det er mange tøffe dager og metter med smerter og tanker fortiden, men jeg satser alikevell på og håpe på en mulighet i sluten av året eller før der det er min tur til og få igjenn noe for dette utmattende slite jeg har fortiden.

Jeg vill ikke akuratt bli oppfattet som en klagete person selv om jeg syns det er viktig og ta opp slike temaer som dette som ikke folk oppdager like lett at kan være vanskelig eller kanskje ikke klarer og se at folk sliter med.

Og til slutt før jeg legger meg til og såve igjenn legger jeg ve et lite huskeværs som jelper meg gjennom tunge perioder.

folk får ta meg som jeg er når jeg ikke ble som jeg skulle og om det er noen som ikke tåler meg som jeg er så fortjener de meg heller ikke.

Min følelse rundt jul før og nå.

Fra jeg var liten er jul vært en ganske tøff tid for meg der jeg har måttet oppføre meg som et englebarn og si minst mulig og bare gjøre det min mor har sagt jeg skal med en gang hun har sagt det.

Det ble litt bedre når min mor traff min stefar da jeg fikk flere folk rundt oss samtidig som min mor jobbet hardere for og skjule hvordan hun var mot meg og min søster og medførte en dårligere stemning hvert år i forkant av juleselskapene.

Jeg husker jule feiringene med min ste familie som kjempekoselig og kjenner på for hvert år at jeg savner de store koselige julesamlingene med julefrokoster, julelunsjer og julemiddager. Jeg savner de mest av alt fordi jeg følte at det var en familie og at det var den eneste gangen det var en hel måned morsan klarte og holde seg i sjakk sånn noenlunde vært fall da vi var rundt folk så ofte.

Selv om min mor som jeg ofte kaller morsan har prøvd og ødelegge bånde mitt mellom bestemor, bestefar, begge tantene, og de 3 onklene mine så har jeg holdt mote oppe i nå snart 6 år om at jeg fortsatt har dem som familie, men har ikke hørt noe fra de fleste av dem før denne jula hær som har vært den beste jula i mitt liv hitt til dær jeg kan være 100% meg selv og har klart og kommet meg over den skremmende følelsen rundt det fra jeg aldri har kunnet vært eller vist meg selv som den jeg faktisk er rundt noen som helst uten at de har blitt skuvd til side av min mor eller ikke orket og ha noe med meg og gjøre på grunn av henne så jeg har ikke akkurat hatt så mange venner oppgjennom årene heller og er ufattelig takknemlig for de få jeg har og de som har orket og holde kontakten med meg selv oppi alt dette styret med og rundt min mor hele tiden.

I år har jeg for første gang i mitt liv en god følelse etter julen og godt mot for det kommende året og julaften i år var den beste så langt da jeg blant annet ble fridd til og var med ufattelig fine folk som er min samboer, svigermor og en ekstremt god venninne av meg.

Nå fortiden så går tankene mine med til og tenke over hvordan jeg har hatt det og hvordan jeg har det nå så håper jeg av hele meg at det ikke vill være noen som opplever en hel barndom, ungdom og starten på voksen livet på samme måte som meg som dere også kan lese mer om i mine tidligere innlegg.

Jeg vet det er alt for mange der ute som ikke har det bra uten at noen kan finne ut av eller har muligheten til og se det og heller ikke muligheten til og gjøre noe med det om de vet at en person ikke har det bra, men jeg håper vært fall at dere som følger meg kan gjøre en liten ting vær gang dere er blant folk for vist dere sier hei og smiler til noen dere ser at kan hende har det litt tøft eller er slitne så kan du glede den personen resten av dagen.

Min familie har aldri vært dær.

Jeg la akuratt denne ut på min facebook der jeg kunn har familie,venner og folk jeg kjenner.👇

Når man går inn på facebook så står det øverst på siden «hva tenker du på nå?» Og det jeg tenker på nå er at det er mange mennesker som har stått pp sidelinjen og sett på hvordan en person har hatt det i oppveksten og sett at det er ting som ikke er bra, men vært for redd for hva foreldrene ville ha gjort om de brøyt inn og jalt denne lille personen som nå i dag har klart og brøyte seg gjennom livet og har det fint,men sitter igjenn med mange sår og en følelse av at ingen vill ha noe og gjøre med denne personen nå selv i voksen alder der den personen med stor bagasje faktisk har det bra, men fortsatt har en følelse av at det ikke finnes en familie for den personen da famili er til for og skulle støtte hverandre og hjelpe selv om man ser at ting ikke er som det skal være hos foreldrene i egen familie så skal det være mulig i noe som er en ordentlig familie slik jeg ser det og kunne bryte inn og hjelpe for familie er ikke en masse folk som står på sidelinjen og der på at et barn ikke har det bra uten og bryte inn og jelpe et menneske man ser ikke vokser opp på en bra måte.

Akuratt DETTE tenker jeg om min familie da alle i min familie har stått og dett på at jeg ikke har hatt det bra i alle år men bare ikke har turt å julpe til… å nå som jeg faktisk har kommet meg gjennom ting og faktisk ønsker kontakt med dere alle så er det ingen som er interisert i og besøke meg og se hvordan jeg faktisk har det eller er så mye som litt interisert i og føre en normal dialog pr melding eller telefon der det ikke virker som dere snakker til en 3 åring.

Kjenner jeg bare ikke gidder mere så dere får styre deres eget liv videre som dere altid har gjort også skal jeg fortsette og bygge min egen lille familie med folk som faktisk bryr seg og ikke gidder og stå på sidelinjen men er villig til og hjelpe hverandre gjennom tykt og tynt for det er nokk av folk som kunn klarer og tenke på seg selv og sitt og jeg vill så absolutt ikke være en av dere.

Er det noe jeg ønsker så er det at så mange som mulig skal kunne slippe opplevelser lik de jeg har hatt i oppveksten,men desverre så er det så slt for mange mennesker som opplever så mye forferdelig som barn og tennåring, men ikke får hjelp til og bearbeide dette i voksen alder da ventelistene er for lange på psykolog behandling og er behovet for et menneske Traume eller annen form for spesiell behandlimg innen psykiatri så er ventelistene desverre dobbelt så lange.

Jeg personlig har klart meg ekstremt bra takket være tilfeldigheter og vilje av stål til og komme meg gjennom ting og videre til noe jeg ikke ante va var, men viste seg og være et sinsykt godt og fint liv so jeg lever og bygger opp nå.

Jeg skulle bare ønske at flere kunne få det bra og helst mye fortere enn det jeg klarte og få på egenhånd.

Så vi får håpe at de tiltakene som er blant norges kommuner kan bli bedre og bedre med årene og ikke fortsette og bli dårligere.

Min oppfordring til alle som har opplevd eller opplever at dere får dårlig hjelp hos norges helsetjenester uansett om det er psykisk helse eller faktisk og fysisk helse er og tørre og si direkte til den personen du føler ikke gjør jobben gått nokk eller på en bra måte hva vedkommende gjorde feil og h a du syns akuratt den eller de personene børr gjøre anderledes eller tenke mer over.

For jo fler som gjør skuratt dette jo bedre kan helsevesenet i norge bli.🙏

En kropp det er vanskelig og tolke.

Jeg har merket det siste året da jeg faktsk endelig etter 19. år har fått være meg selv og fått lyttet til min egen kropp at noe ikke er helt som det skal.

  • Mine plager er
  1. Konstante rygg og nakke smerter.
  2. Sterke smerter og strålinger i alle ledd når jeg er i nærheten av kulde.
  3. blir lamm fra livet og ned uten forvarsel der jeg ikke kan klare og gå, men innimellom så klarer jeg og legge vekt på bena med ustø Balance.
  4. Jeg har ofte vondt i hode og er svimmel.

Det som er med disse tingene er at jeg ikke får noe forvarsel før disse tingene skjer og at rygg, nakke og hode smertene blir borte når jeg ikke har kontakt med mine bein og er tilbake med en gang jeg har bena mine igjen.

Jeg har vert på rikshospitalet som henviste meg til Sunnaas sykehus, kyst hospitalet og cato senteret der alle er rehabiliterings plasser og ikke utrednings plasser så de kunne ikke hjelpe meg med og finne ut av hva det kan være som gjør at jeg har det sånn og hva det er som gjør at disse problemene oppstår.

Jeg byttet fastlege fra min gammle komune til min nåværende hjemkommune i sommer og har i dag ikke noen fastlege da hun jeg fikk sluttet i september, men når det er sagt så har det steppet inn en vikar som utrolig flink og desverre bare jobber der fram til rett etter jul😔 han er veldig flink i jobben sin, men i å me at han bare er vikar for et helt nytt legekontor fram til de har funnet noen fastlege som kan begynne der fast så kjenner han ikke til meg og min jornal godt nokk til og helt vite selv hvor det er lurt og starte for en utredning på en plage bunnet sammen av vidt forskjellige plager.

Når jeg var på rikshospitalet sa dem at det kunne ta opp til 10. År før jeg ble færdig utredet og jeg hadde værtfall da trodd at om det skulle ta så lang tid som 10. År så ville jeg som lege startet med og henvise til en plass som faktisk holder på med utredning og ikke rehabilitering på noe som ingen vet hva er ennå🙈🤯

Jeg klarer å jobbe så lenge jeg har muligheten til og rette meg selv etter dagsformen for og fortsatt kunne utføre samme arbeidsoppgaver på en god dag som en dårlig dag.

Men det er vanskelig for både meg og arbeidsgiver og kunne rette oss etter noe ingen av oss vet hva er🙈🤪

Så vi får vell egentlig bare håpe da på at det ikke vill ta så lang tid som 10. År og finne ut av hva årsaken til denne ganske kompliserte hverdagen vi har nå egentlig skylles🤞

  • Folk kommer og folk går.
    Jeg har opplevd en god del i livet som mange av dere som har fulgt meg en stund har fått med dere, men er det noe jeg skal plukke ut som jeg føler er en blanding av tilfeldigheter av dine egene valg så er det at folk kommer inn i livet ditt og går ut […]
  • Beste påska på lenge🐣
    Tengte og dele noen bilder med dere så langt inn i påska og fy fadern å gla æ e for de avgjørelsa æ har tatt for mitt eget liv nå for kjenner for første gang på gudane veit korr le ge at livet smiler litt igjenn. Er foresten ikke så le ge til jeg kan […]
  • førerkort.
    jeg skal begynne på trafikalt grunnkurs på mandag og har fått lov til og overnatte på hybelen til lastebil skolen innen samme trafikk skole, men i og med at vi skal flytte så håper vi også på den leiligheten i Gjøvik på grunn av akkurat dette kurset og for da er jeg hjemme på dag […]
  • hund og katter midt oppi flytting
    vi har nylig egentlig værtfall nesten fått oss hund og hun heter Pippi. navnet er fra forrige eier og vi sys ikke det er noe og endre fordi vi liker navnet sykt godt da det passer den rampete bikja….. jeg hadde jo en katt som heter Whiskey før jeg traff Roy og i fjor så […]
  • hva er klokka?
    er det bare jeg som aldri klarer og sove og hodet bare går totalt i spinn før jeg skal noe eller det er noe som skjer? for hos meg så slår dette aldri feil, jeg ligger og vrir meg og hodet bare flyr gjennom alt mulig rart som kan være alt fra fortid til framtid […]
  • Hjelpa som er på tide
    I natt var jeg på reinsvoll da jeg sliter max psykisk og det jobbes for at jeg skal få traume behandling og behandling på dps. Jeg har slitt med tillbake fall fra fortiden i form av flash backs av alle traumene jeg har og jeg vet det er fordi jeg ikke har fått bearbeidet noe […]
  • En god støtte.
    Jeg skrev et innlegg på bloggen i går om at jeg har det tøft og sliter mye med meg selv. jeg sliter mye fysisk og i og med at jeg ikke har noen mulighet til og komme meg ut eller gjørra no på egenhånd da jeg ikke har fått muligheten før nå i april til […]
  • Hva Skjer?
    jeg skjønner meg ikke på meg selv for tiden og syns alt jeg står oppi nå er et ent helvete fordi jeg ikke vet hvor jeg har meg selv når det kommer til følelser og sånt og det er jo fordi jeg har vokst opp på en måte der jeg ikke fikk lov til og […]
  • Trøkk lappen T1.
    I dag har jeg tatt oppkjøringa på laste trøkk T1 å hadde 3 feil av ca totalt 37 spørsmål🙂 kjørte foran sensorn 2 ganger og besto👊😍🤟 Legger ut bilde av beviset når jeg har fått d🙂 Nå er det vell bare og vente på datoen for T4 så jeg kan laste av og på lastebilen […]
  • Drømmer.
    Jeg har mange drømmer som for tiden bare stopper opp i en eneste ting og for tiden koster meg alt for mye og få gjennomført økonomisk, men som samtidig er så ufattelig viktig for meg og kunne få gjort om ikke så alt for lang tid da så og si hele min framtids planlegging med […]
  • En følelse av tom & udugelig.
    I det siste så har jeg slitt ekstremt mye med meg selv på grunn av at kroppen min svikter meg bare mer og mer og jeg har mye konstante smerter og er ekstremt ofte utmattet på det nivå at jeg ikke klarer og gjøre noe, men jeg kjenner også ekstremt mye på at jeg føler […]
  • Min følelse rundt jul før og nå.
    Fra jeg var liten er jul vært en ganske tøff tid for meg der jeg har måttet oppføre meg som et englebarn og si minst mulig og bare gjøre det min mor har sagt jeg skal med en gang hun har sagt det. Det ble litt bedre når min mor traff min stefar da jeg […]
  • Min familie har aldri vært dær.
    Jeg la akuratt denne ut på min facebook der jeg kunn har familie,venner og folk jeg kjenner.👇 Når man går inn på facebook så står det øverst på siden «hva tenker du på nå?» Og det jeg tenker på nå er at det er mange mennesker som har stått pp sidelinjen og sett på hvordan […]
  • En kropp det er vanskelig og tolke.
    Jeg har merket det siste året da jeg faktsk endelig etter 19. år har fått være meg selv og fått lyttet til min egen kropp at noe ikke er helt som det skal. Mine plager er Konstante rygg og nakke smerter. Sterke smerter og strålinger i alle ledd når jeg er i nærheten av kulde. […]
  • Min historie som jeg ønsker og fortelle den.
    Jeg tenker det at jeg har lyst til og fortelle dere litt mer om min historie og hvordan jeg har vokst opp da det har blitt en del utfordringer rundt min barndom som følger meg inn i voksenlivet og jeg ønsker og gi dere et litt bedre innblikk i min fortid og oppvekst for en […]
  • Fotograf side.
    Jeg har egentlig lyst til og lage en side på bloggen som handler om natur bildene mine, men jeg har dessverre mistet alle bildene mine og sitter kunn igjenn med noen få naturbilder av sikkert 6-700 bilder. altså jeg ser jo nå da at dette kunne jo vært en start på en ny side\kategori som […]

Min historie som jeg ønsker og fortelle den.

Jeg tenker det at jeg har lyst til og fortelle dere litt mer om min historie og hvordan jeg har vokst opp da det har blitt en del utfordringer rundt min barndom som følger meg inn i voksenlivet og jeg ønsker og gi dere et litt bedre innblikk i min fortid og oppvekst for en litt bedre forståelse og selvfølgelig en motivasjon og inspirasjon som er mine to største grunner til at jeg ønsker og dele alt i mitt liv med dere.

  • kort om feil diagnoser og med født sykdom.

Jeg ble født på ST. Olavs hospital i Trondheim med en åpen lekkasje på den ene hjerteklaffen (husker ikke hvilken), en BI lyd på hjerte og to tette blod årer. Jeg ble hjerteoperert på rikshospitalet 2 ganger og er i dag frisk fra hjertefeilen med noen få endringer i ny og ned men det er stabilt og jeg har jevnlige kontroller med EKG ultralyd som er helt likt som en vanlig ultralyd for gravide om jeg skulle ha sammenliknet det med noe, men er mer tekniske data i forhold til hjerte. Jeg ble også født med kraftig barne epilepsi som ofte gjorde at jeg bodde mere på sykehuset som liten enn det jeg bodde hjemme de første to leve årene mine og dro en god del inn og ut av sykehuset fram til jeg ble rundt 10. år da jeg vokste fra meg epilepsien og bare hadde de normale kontrollene på hjertet.

Jeg husker ikke helt når jeg ble utredet og har dessverre glemt en god del av mye forskjellig oppigjennom årene, men jeg har vært på diverse utredninger og fått på papir at jeg har cerebral parese, Tourettes syndrom, og ADHD.

Dette ble min skolegang fra 1.klasse til halve 10. klasse preget av da jeg fikk en tilrettelagt skolegang på feil grunnlag og på feil måte.

  • Sånn jeg følte det gjennom oppveksten hjemme.

Jeg bodde store deler av mitt liv på Fosen en halv øy utenfor Trondheim by i trønderlag.

Jeg kommer til og gå ganske mye i detalj av det jeg husker så jeg setter en ( Trigger Warning) for de av leserne som kan på forskjellig grunnlag bli trigget av og lese dette.

Jeg bodde sammen med min mor og min søster til jeg var 6. år da min søster som er 6. år eldre enn meg flyttet ut og jeg vet det er mange som kommer til og reagere på at jeg skriver dette så detaljert i hvordan jeg opplevde ting i barndommen hjemme, men Jeg velger allikevel og skrive om dette da jeg håper noen andere slipper og oppleve de samme tingene og at kanskje ve at jeg skriver min del og forklarer mine følelser rundt dette at jeg kan gjøre en forskjell i noen andre sitt liv med at de kan få hjelp jeg ikke fikk fortere og kanskje forhåpentlig vis slippe og slite like mye i etterkant som det jeg gjør.

Min søster flyttet i fosterhjem etter en hendelse hjemme der jeg husker at min mor ble sint for noe, men jeg husker ikke hva, jeg husker også at jeg ble redd og begynte og skrike noe alle små barn gjør når de blir redde…

Jeg hadde kraftig lungebetennelse og slet med og få nokk luft, men min mors reaksjon på min skriking for at naboene ikke skulle høre noe av det som foregikk hjemme var og holde over nesen og munnen min til jeg roet meg ned og sluttet og lage lyd som hun alltid gjorde for at ingen skulle høre at det var noe galt eller at det var en unge som skrek, men jeg ble jo da enda mer redd og skrek enda mer mens hun fortsatte og holde meg foran munnen og nesa, Jeg begynte og bli blå i ansiktet og holdte på og svima av luftmangel og stress så min søster forsvarte meg og slo min mor i hode med et skohorn av jern, min mor slapp meg og prøvde og knekke nakken på min søster.

Jeg husker ikke mer før politiet var der og tok min søster med seg og flyttet henne inn til noen andre som jeg velger og kalle fosterhjem.

Min mor har aldri klart og kontrollere sinnet sitt så vist det var noe hun misforsto av det vi spurte henne om eller det var noe hun ble irritert over så ble hun fly forbanna på et sekund og svart i øynene uten kontroll over det hun sa eller gjorde for også nekte for det etterpå eller om hun hadde glemt det er jeg ikke sikker på, men det ble iværtfall en god del hendelser oppigjennom barndommen min hjemme som gjorde det til en utrygg og usikker barndom der jeg ikke lærte meg så mye om følelser og om hvordan det er og være mot og med hverandre på en normal måte.

Det meste av ting jeg har lært har jeg fra Besta og onkel Som ble dagmamma og gudfar da jeg var liten mens min mor jobbet på eldresenteret og det jeg ikke lærte dær lærte jeg på skolen eller ved og se å høre på hvordan andre gjorde og sa ting oppigjennom årene.

Det er mye mer jeg gjerne kunne tenke meg og fortelle av hvordan jeg følte det hjemme, men jeg føler at jeg har glemt for mye til og kunne si noe om de ulike hendelsene, men den hendelsen ovenfor er i hvert fall den jeg husker best og jeg tror nokk det er i hovedsak på grunn av at det var da jeg og min søster ble splittet fra close søstre som passet på hverandre og kjente hverandre til vær for oss å ikke kjenne værandre lenger.

  • Sånn Jeg følte det på skolen.

Jeg kommer til og nevne noen ting litt på kryss og tvers av hverandre, men jeg håper dere får med dere mesteparten.

Jeg bodde mesteparten av oppveksten min på fosen, men vi flyttet en god del rundt etter hvert som det ble sendt inn en del bekymringsmeldinger til barnevernet på hvordan jeg hadde det hjemme fra naboer og folk rundt i barnehage og på skole.

for og kunne skjule hvordan ting egentlig var hjemme hos oss så flyttet vi en del og hun skylte alt over på de diagnosene som ingen vet hvordan har blitt satt da det viser seg i voksen alder at jeg ikke har vist noen tegn til og ha disse sykdommene.

Det at vi flyttet til forskjellige nabolag og bodde noen år i Tønsberg før vi flyttet tilbake til fosen igjen i kombinasjon med hvordan jeg hadde det hjemme har gjort det vanskelig for meg og stifte vennskap og kunne stole på folk som gjorde meg annerledes på skolen og gjorde at jeg ble mobbet fysisk og psykisk i en ganske grov setting der jeg fikk null selvtillit og ble kastet stein i hode på og fikk glasbrott i sokne mine som noen hadde lagt der, men ingenting ledelsen på skole kunne gjøre noe med. Jeg er vokst opp i ei bygd på fosen som alle tror kjente alle og Bjugn er jo en fryktet bygd for mange som hører navnet uten at jeg gidder og dra det inn i det jeg prater om nå, men alt i alt så var det veldig mye som gjorde det vanskelig for meg på skolen og med de diagnosene jeg hadde på papiret da så fikk jeg karakter fritak på ungdomsskolen og videregående.

Vi flyttet til sande i Vestfold da jeg gikk i 10. klasse på ungdomsskolen og jeg gikk da derfor siste halvdel av 10.klasse og nesten hele videregående skole på en helt ny plass uten mobbing og lagde da et skall utenpå meg selv for og prøve og få meg venner og bli kjent med folk uten at de skulle vite hvordan jeg hadde det hjemme…

Jeg fikk meg ei god venninne på siste del av ungdomsskolen og når Jeg begynte på videregående så fikk jeg også en kjæreste jeg var sammen med i ca 2,5 år. på Videregående så fikk jeg for første gang følelsen av at jeg kunne noe da jeg begynte i en liten tilrettelagt klasse uten karakterer og prøver grunnet mitt karakter fritak fra ungdomsskolen og det at min mor var fokusert på at jeg ikke klarte så mye fagmessig nettopp på grunn av dette med de diagnosene og at hun fikk sympati for det.

Jeg husker så godt den følelsen når jeg kommer inn i klasserommet og alle guttene da jeg var den eneste jenta der i starten satt på vær sin pult med vær sin pc eller telefon og ikke sa så mye til værandre fram til første pause der jeg sier høyt til alle sammen «danna klassen hær skal være sosial innen sommeren er hær og er det noen som vill spille UNO?». Det var mye fliring og blikk kasting da jeg sa det, men det ble jo også med en etter en på det UNO spillet og til jul så satt alle pluss lærerne våre og spilte UNO vær pause og fri time vi hadde. Etter jul fikk vi et bordtennis bord av ledelsen vi plagde resten av skolen med da de hørte musikk, latter og på gått trøndersk «læven borti gangan» mens de måtte ha et x antall lesedager, tentamen og eksamener. Den lille perioden der stemninga og klassemiljøet var bra rundt meg er vell da jeg hadde det best også med det at jeg følte jeg hadde det bra med den kjæresten jeg hadde og de vennene jeg hadde i klassen og glemte de få timene jeg var på skolen hvordan jeg egentlig hadde det og hvordan ting var hjemme.

  • Hvordan jeg kom meg bort fra dritten jeg følte på.

Her er et eksempel på hva jeg kunne få kjeft for hjemme som egentlig er en bagatell i et normalt menneskets hode.

Jeg glemte nøkkelen til skapet på skolen og gikk opp trappa hun hadde vasket dagen før med sko fordi jeg ikke hadde 10. minutter mens taxien sto i gårdsplassen til og få av og på meg skoene med store plast skinner på begge bena etter en fotoperasjon og jeg ikke kunne bevege fota bladet mitt opp og ned med de skinnene på. min mor reagerte som vanlig utenfor seg selv og jeg fikk en bøtte med vann og såpe for og vaske trappa med i hånda før jeg har fått lukket døren etter meg med det samme jeg kom hjem etter skolen og huden full av kjeft, mens hun kunne gå ut og inn, opp og ned den jævla trappa med skoene på som det passet seg.

Jeg flyttet hjemmefra når jeg ble 18.år og fikk ikke noe vanlig start på voksen livet for min mor hadde fått fikset en leilighet til meg som jeg ikke viste at jeg skulle ha i kun 4 uker for at det var noen folk som skulle se om jeg klarte meg alene i voksenlivet på kun 4. uker. ikke det at noen kunne skjønne hva vitsen med det var, men uansett så fikk jeg den beskjeden når jeg kom hjem fra skolen og så flytte eskene sto på stua med beskjed om og begynne og pakke for du flytter ut på mandag. Jeg fikk pakket ut og ting på plass i leiligheten jeg hadde og ble delvis letta for og ha mitt eget sted og bo og trivdes greit der i 2 uker før jeg fikk beskjed av kommunen at jeg måtte finne meg et annet sted og bo fordi det er noen andre som skal ha denne leiligheten om 2 uker.

Jeg fikk litt sjokk da jeg i utgangspunktet flyttet inn i den leiligheten med beskjed om at jeg skal kunne bo der til jeg har funnet meg noe annet sted jeg ønsker og leie selv. Min mor hadde jo også klart og skaffe en verge til meg som jeg ga beskjed om at jeg kunne godta med en betingelse om at hun kun holdt seg i bakgrunnen og så hvordan jeg kunne styre økonomien min og lære meg ting, men dette skjedde jo selvfølgelig ikke og hun tok all styring over økonomien min fra dag 1. da min mor også hadde fått ordnet 100% ung ufør på nav til meg men ikke en gang nav har det i systemet sitt hva den uføretrygden ble satt på selv om det egentlig er den tingen som gjør hverdagen min pr i dag enklere og som jeg er glad for at jeg har fått på for meg en så enkel måte da jeg vet godt hvor vanskelig det er og få det for de som trenger det. Jeg trengte jo ikke uføretrygden i utgangspunktet da, men jeg trenger den så absolutt nå så jeg er jo glad for at jeg fikk den da jeg gjorde så jeg slapp hele den søknadsprosessen selv.

Jeg prøver så godt jeg kan og fortelle mest mulig i dette blogg innlegget samtidig som jeg prøver og ikke ha for mye og lese for dere som skal lese om dette hær så beklager vist dere føler jeg hopper over noe eller går litt fram og tilbake…. MEN er det noe dere lurer på og eller ønsker og vite mer om så kan dere gjerne sende meg en direkte melding på Instagram Her: INSTAGRAMKOMENTAR eller i kontakt feltet i om meg siden her på bloggen som du finner Her: BLOGGKOMMENTAR.

  • Det som skulle vise seg og være nøkkelen videre og starten på et nytt liv.

Jeg bodde i underkant av et år i den kommunale boligen mens jeg gikk sisteåret på vgs. eller jeg fikk jo ikke akkurat fulført sisteåret på vgs da en lærer dær fikk kastet meg ut av praksisjobben jeg hadde og skolen på en og samme dag som gjorde at jeg fikk en ny liten knekk samtidig som det begynte og gå dårlig mellom meg og eksen som jorde at jeg fikk en litt større knekk enn det jeg trengte og det systemet som min mor hadde fått ordnet med boligen å vergen dro meg bare ned og jeg begynte og få en blanding av ptsd og astma anfall som slo kroppen og syken min helt ut og det tok meg vell 4 anfall på rundt 2,5 uke før jeg bestemte meg for at jeg ikke kan leve sånn lengere og valgte da etter 3 døgn på drammen helsehus der jeg møtte en eldre dame som kjente noen i Hønefoss jeg hadde pratet med på chat i 3 dager for og dra til en ukjent by og møte en så godt som ukjent fyr for og prøve og bli kjent med folk rundt han som jeg viste var en psykopat på lik linje som min eks kjæreste, men det var akkurat dette som skulle bli min nøkkel ut av dritten jeg følte på da jeg møtte Roy som er min samboer i dag og som skulle gi meg en mulighet til og flytte inn hos han og samle energi til og fungere igjen så kunne hann hjelpe meg videre i en ny start….

Dette ble dessverre en veldig kort versjon, men jeg endte opp med og bo sammen med Roy i hans hus i ca 4 mnd før vi måtte flytte da hans gamle huseier skulle selge huset Roy hadde bodd i i ca 7 år så vi fant et nydelig hus ve randsfjorden som vi leier sammen i dag og har muligheten til og kjøpe når vi får spart oss opp til det.

Jeg hadde skrevet hele inlegget mye bedre og mer detaljert, men jeg fikk dessverre ikke til og lager over halvparten som jeg nå måtte skrive på nytt så da ble det en mye kortere og forhåpentligvis ikke altfor forvirende slutt.

Jeg har jo med dette innlegget lyst til og sette litt bedre ord på hvordan jeg føler at jeg har hatt det og gi dere muligheten til og forstå og få litt motivasjon til og klare det meste i livet for er det en ting som har hjulpet meg i tunge perioder og huske på så er det.

Det finnes ingenting som er umulig du må bare lete etter de minst humpete veiene for og komme rundt og til det samme målet i livet

Fotograf side.

Jeg har egentlig lyst til og lage en side på bloggen som handler om natur bildene mine, men jeg har dessverre mistet alle bildene mine og sitter kunn igjenn med noen få naturbilder av sikkert 6-700 bilder.

altså jeg ser jo nå da at dette kunne jo vært en start på en ny side\kategori som jeg kan jobbet meg oppover på så vi får se hva det blir til etter hvert.

Og det er skikkelig surt og miste så utrolig mange bilder så i år er julegaven til meg selv mest sannsynlig en harddisk på 2 TB (terrabite) eller mer kun for naturbilder og blogg materiell.

Håper alle har en fin dag. ^^)

Hva hodet mitt tenker på akkurat nå.

Jeg tenker og skrive ned noe av det som går igjennom hode mitt om dagen og sette opp en time med psykologen i morgen for jeg er lei av og bli avvist av de ulike hjelpeapparatene fordi dem mener at jeg ikke har grunnlag nokk til og få hjelp så jeg tenker det er hvert fall greit og få pratet med noen mens jeg er her på Cato senteret også håper jeg at de kan hjelpe meg med og nå gjennom systemet der jeg bor og får pratet med noen Men her er hvert fall et lite blikk på hva som kan gå i gjennom hodet mitt i løpet av en dag og litt om hvorfor jeg har vært borte fra bloggen.

Jeg har ikke lag ut noe på en stund her fordi jeg ikke har funnet noe motivasjon til og skrive noe og jeg har egentlig ikke hatt noe spesielt og skrive om som jeg føler at interesserer dere leserne og det gjelder egentlig det samme når det kommer til Instagram, men så tenker jeg samtidig det at jeg overtenker litt og burde bare lære meg og skrive det jeg vill når det er min blogg og jeg i utgangspunktet startet denne bloggen fordi jeg ønsker og inspirere andre med mitt liv og min hverdag til og kunne klare de samme tingene i hverdagen som kan være utfordrende av mange ulike årsaker, men så ønsker jeg jo også og kunne vise alt generelt i min hverdag som opp og ned turer, ting jeg gjør, ting jeg gleder meg til og generelt alt som har med livsstil og gjøre.

Jeg tror det er det at det har skjedd så mye med meg positivt som skremmer meg på en måte når jeg ikke er vant til og kunne være meg selv i det heletatt og nå på et år der jeg har fått muligheten til og kunne bygge meg selv opp å være meg selv på alle mulige måter uten at noen skal klage på at jeg lager lyd når jeg spiser, at jeg går rart, at jeg har forandret meg forde jeg prater med folk og har det gøy… ja dere skjønner hvor lista ligger jeg har vært vant til og høre klaging på så ufattelig mye hver eneste dag fra jeg ble født til jeg dro fra alt og fikk det mye bedre.

Jeg har så sykt lyst til og fortelle dere alle om alt i detalj så det er enklere for dere lesere og følger og få et bilde på hvordan jeg har hatt det og ikke bare se de små stikkene jeg har mot fortiden min hele tiden, men det var den redselen da for jeg er redd for hva som kommer til og møte meg tilbake fra de som gjorde livet mitt dritt samtidig så har jeg så sykt lyst til og skrive en hel bok om hvordan mitt liv har hvert fra a- å i detalj for og kunne bevise for andre at jeg det ikke er meg og min syke som er galt, men de folka som har formet veien ekstra humpete for og nå dit jeg er nå i dag.

Burde jeg gå til bassenget i kveld eller ikke jeg er sliten, men samtidig full av energi så det bruker jo og bli bedre og sove når jeg tar meg en tur i bassenget

Liker jeg gutter og jenter? eller er jeg en person som ikke passer i et forhold og hvorfor er han i samme gang som meg så jævla søt.

skal jeg gå meg en tur nå eller skal jeg bare gå og Chile litt på rommet før jeg skal i bassenget etterpå?

Jeg klarer aldri og skrive noe rett og de jævla punktum og kommaene kan jeg aldri forstå meg på for hva faen er poenget med de den ja så var det den setninga der da den skulle jo ha sto bokstav den.

det lukter bål er det noen som skal grille??????????????????????????? skal jeg tørre og joine? nei jeg tror jeg dropper det så går jeg opp og driter dusjer og hopper en tur i bassenget etter på….

Bilder Fra Transportmessen 2021

Det ble et X antall bilder av mange fine Laste biler, Trucker, Trailere, Semitrailere, og Kran biler i dag.

Jeg legger ut noen her på bloggen, men kommer til og legge ut mesteparten av bildene fra både hotellet og Transportmessen på Instagram utover morgendagen så følg gjerne med der for flere bilder og filmer.

Folk som kjører trailer er folk som er på campingtur med utedo og har Norgesferie rullende på jobben.

skrevet av Tessamor.

Første kjæreste tur.

I helga så skal jeg og Roy på vår første kjæreste tur og på hotell ve Gardemoen på Hotell Scandic Oslo Airport.

Jeg gleder meg så skinnsykt mye og er det noe jeg virkelig elsker så er det og reise rundt og oppleve ting og være på forskjellige hoteller og overnattingssteder og Jeg gleder meg fortsatt til det er min tur, men også nå vår tur til og kunne dra steder og oppleve ting,

Dette har vært et stort ønske for meg og kunne gjøre helt siden jeg var og reiste noe sted sist gang da jeg var rundt 9 eller 10 år og det er bare så alt for lenge siden for min reiseglade sjel så nå blir det så utrolig deilig og ligge på hotell og oppleve ting igjen.

Vi skal en tur innom truck og transport messa på Gardemoen og en liten handle og kose tur i Oslo også blir det jo selvfølgelig noen drinker i hotell baren.

Jeg kommer til og filme en god del av helga og gleder meg så utrolig mye til og dele det med dere.

Enda en lånetelefon.

I går var vi innom Telia i Gjøvik for og levere inn telefonen min enda en gang med enda en knust skjerm.

Så nå burde jeg vell egentlig se etter skjermbeskytter og bakdeksel til Telefonen igjen eller så ender jeg vell opp med

enda en knust skjerm når jeg holder på med neste prosjekt hær hjemme.

Altså jeg skjønner bare ikke hvordan det er mulig og være så ufattelig klumsete eller som jeg ville sakt på min dialekt

( Klæbbat ).

håper dere alle har en fin dag og har hatt en amazing sommer i det fine være vi har vært så heldige og hatt.