Hva er klokka?

What time is it?

Les under 🇧🇻 for norsk.

Read below 🇬🇧 for English.

Er det bare jeg som aldri klarer og sove og hodet bare går totalt i spinn før jeg skal noe eller det er noe som skjer?

for hos meg så slår dette aldri feil, jeg ligger og vrir meg og hodet bare flyr gjennom alt mulig rart som kan være alt fra fortid til framtid de tingene jeg skal neste dag og generelt alt fra a-å og det er så sjuuuuukt iriterende.

altså ja nå er det mye som skjer og da….. eh.

jeg og Camilla skal se på 2 leiligheter i morgen og flytte inn i en av dem. den ene er i hov sentrum og den andre er i Gjøvik.

den i Gjøvik er ekstremt fin og ny opp puset og gir både meg og Camilla en stor og fin mulighet til og lære og bli utfordret for selv om jeg er 21 og hun er 37 så har ingen av oss fått lov og lært de grunnleggende tingene til egentlig det meste som har med voksen livet og gjøre av ting man vanligvis lærer når man vokser opp så vi har mye og lære.

leiligheten som er i Gjøvik er også lett tilgjengelig for alt av ting og gjøre og det vill gi oss mye muligheter når jeg ikke har førerkort og bil enda til og reise og utforske samt utfordre oss selv på alt fra og bli trygge på og ta buss og kollektiv transport uten og kjenne hjertet slår av angst oppi halsen og faktisk jobbe oss oppover til en bra og selvsikker utgave av oss selv.

leiligheten som er i hov er eldre og rett over en butikk så det vill være mye og tenke på med lyd og alt sånt, men det er også sentralt og i kjente omgivelser der vi har den kjente bygde sentrumen og de kjente folka i vår nære krets innen 10 minutter, og vi har gå avstand til alt, men vi får ikke muligheten til og kaste oss ut av komfort sonen og bare lære og prøve og feile og faktisk leve da vi begge har jeg vært fall inntrykk av at har levd et liv i en komfår sone som er trygg, men vi har ikke fått lov til og lære, feile og faktisk lært hva livet er fra starten av som alle andre som vokser opp i et normalt hjem med normale og gode foreldre har.

jeg tenker jo mye for og i mot for oss begge og er mest opptatt av hva Camilla føler og hva hun vill få det bra med, og hun vill selv også gå for Gjøvik for det gir oss veldig mange muligheter og jeg håper mest på at vi får den leiligheten i Gjøvik selv også.

så nå er det vell bare og krysse fingrene.

jeg og Camilla skal forresten flytte fordi jeg og Roy ikke er sammen lengere, men jeg velger inntil videre og holde det privat hvorfor det er slutt mellom oss.

🇬🇧

Is it just me who can never sleep and my head just spins completely before I have to do something or is something going on?

because with me this never goes wrong, I lie and twist and my head just flies through all sorts of strange things that can be everything from the past to the future the things I have to do the next day and generally everything from a to a and it’s so annoying.

so yes now there is a lot going on and then….. eh.

Me and Camilla are going to look at 2 apartments tomorrow and move into one of them. one is in the center of Hov and the other is in Gjøvik.

the one in Gjøvik is extremely nice and new, and gives both me and Camilla a great opportunity to learn and be challenged, because even though I’m 21 and she’s 37, neither of us has been allowed to learn the basics of basically most of what has to do with adult life and doing things you usually learn when you grow up, so we have a lot to learn.

The apartment in Gjøvik is also easily accessible for everything to do and it will give us a lot of opportunities when I don’t have a driver’s license and a car yet to travel and explore as well as challenge ourselves on everything from and become confident in and take the bus and public transport without and feel the heart beat of anxiety in the throat and actually work our way up to a good and confident version of ourselves.

the apartment that is in the courtyard is older and directly above a shop, so there will be a lot to think about with sound and everything like that, but it is also central and in familiar surroundings where we have the well-known built center and the well-known people in our close circle within 10 minutes, and we have distanced ourselves from everything, but we don’t get the opportunity to throw ourselves out of our comfort zone and just learn and try and fail and actually live because we both have the impression that we have lived a life in a comfortable zone that is safe, but we have not been allowed to learn, fail and actually learn what life is from the start like everyone else who grows up in a normal home with normal and good parents has.

I think a lot for and against for both of us and I’m mostly concerned with what Camilla feels and what she wants to feel good about, and she herself also wants to go for Gjøvik because it gives us a lot of opportunities and I mostly hope that we get that apartment in Gjøvik himself as well.

so now it’s probably just a matter of crossing your fingers.

by the way, me and Camilla are moving because me and Roy are no longer together, but I choose for the time being and keep it private why it’s over between us.

Hjelpa som er på tide

Les under 🇧🇻 for norsk.

Read below 🇬🇧 for English.

🇧🇻

I natt var jeg på reinsvoll da jeg sliter max psykisk og det jobbes for at jeg skal få traume behandling og behandling på dps.

Jeg har slitt med tillbake fall fra fortiden i form av flash backs av alle traumene jeg har og jeg vet det er fordi jeg ikke har fått bearbeidet noe av det i det heletall fra de 18 årene i live mitt.

Jeg håper det ikke er lenge til jeg får behandling å nå ser det ut som at jeg ikke får en avvisning fra psykiskhelse tilbudene i norge for en gang skyld.

I alle de kommunene og plassene jeg har bodd så har jeg prøvd via skoler og bupa og fortelle alt og få hjelp, men da har det blitt bortforklart av min mor og de andre det jalt.

Jeg har osgå prøvd en del ganger og få hjelp via dps å psykisk helse i kommunen tidligere dær jeg bodde før i vestfold og vikens område, men ble blankt av vist da de mente og sa rett i tryne mitt at jeg ikke trengte noe hjelp.

Så som dere sikkert skjønner så har jeg hatt det jævli tøft i mange år, men ikke fått noe hjelp for det før nå som er snart 21 år for seint så nå er det på tide at jeg blir hørt, og jeg er gla for at jeg har gode folk rundt meg som kan støtte meg og hjelpe meg på riktig vei🙂

🇬🇧

Last night I was at Reinsvoll as I struggle mentally to the max and they are working to get me trauma treatment and treatment at dps.

I have struggled with relapses from the past in the form of flash backs of all the traumas I have and I know it is because I have not been able to process any of it in the whole of the 18 years of my life.

I hope it won’t be long until I get treatment and now it looks like I won’t be rejected from the mental health services in Norway for once.

In all the municipalities and places I’ve lived, I’ve tried via schools and bupa to tell everything and get help, but then it’s been explained away by my mother and the others.

I have also tried a number of times to get help via dps and mental health in the municipality in the past when I used to live in Vestfold and the Viken area, but was blanked out when they believed and said straight to my face that I didn’t need any help.

So, as you probably understand, I’ve had a really hard time for many years, but haven’t gotten any help for it until now, which is almost 21 years too late, so now it’s time for me to be heard, and I’m glad that I I have good people around me who can support me and help me on the right path 🙂

En god støtte.

A good support.

Les under 🇧🇻 for Norsk.

Read below 🇬🇧 for English.

🇧🇻

Jeg skrev et innlegg på bloggen i går om at jeg har det tøft og sliter mye med meg selv.

jeg sliter mye fysisk og i og med at jeg ikke har noen mulighet til og komme meg ut eller gjørra no på egenhånd da jeg ikke har fått muligheten før nå i april til og begynne på førerkortet og øvelse kjøringen så har jeg på en måte i over ett år nå følt meg innesperret og det går utover det sykiske.

samtidig som jeg har gått og irritert meg mye over ting her hjemme som min samboer ikke har tatt tak i før nå etter over et helt år så har jeg møtt litt veggen.

jeg tenker egentlig som så at jeg setter utrolig stor pris på at jeg har den samboeren jeg har, selv om han er den treigeste jeg vet om til og få orden i boder og garasjer her hjemme så er jeg gla for at han er den han er på de andre måtene, for en mer tålmodig fyr som jeg kan få prøve og feile på alle de områdene jeg ikke har let og kjenne meg selv fra jeg var barn kan du lete lenge etter.

Jo jeg er utrolig skuffa over at han har brukt så lang tid før han tok grep og endelig får orden i bodene og i garasjene, men jeg ser jo samtidig at han er redd for og miste meg og at vi er bra for hverandre.

jeg vet ikke alltid hva jeg selv tenker før jeg har brukt noen dager på og bli enig med meg selv og dette er nokk en av tingene som gjør det så forbanna vanskelig for meg om dagen da alle de tankene jeg skrev ned i gårsdagens innlegg er ting jeg gjerne skulle vært for uten og hatt samtidig over så lang tid som jeg har hatt dem nå.

jeg vet ikke helt hvor jeg har gjort av de måtene jeg alltid har klart og snu negative ting om til noe positivt på for nå om dagen føles det egentlig ut som at jeg har lagt meg selv litt på hylla.

🇬🇧

I wrote a post on the blog yesterday about how I’m having a hard time and struggle a lot with myself.

I struggle a lot physically and since I have no opportunity to get out or do anything on my own as I haven’t had the opportunity until now in April to start my driver’s license and practice driving, I kind of have for a year now I have felt confined and it goes beyond the sick.

at the same time as I’ve been getting annoyed a lot about things here at home that my partner hasn’t dealt with until now, after over a year, I’ve hit a bit of a wall.

I really think that I really appreciate the fact that I have the roommate I have, even if he is the most lazy person I know when it comes to getting the sheds and garages in order here at home, I am glad that he is who he is in the other ways, for a more patient guy that I can get to try and fail in all the areas that I have not looked and know myself since I was a child, you can look for a long time.

Yes, I am incredibly disappointed that it has taken him so long before he took action and finally gets the sheds and garages in order, but at the same time I see that he is afraid of losing me and that we are good for each other.

I don’t always know what I’m thinking myself until I’ve spent a few days agreeing with myself and this is probably one of the things that makes it so damn hard for me during the day as all the thoughts I wrote down in yesterday’s post are things I would love to be without and have at the same time for as long as I have had them now.

I don’t quite know where I’ve done with the ways I’ve always managed to turn negative things into something positive, because these days it really feels like I’ve put myself on the shelf a bit.

Hva Skjer?

What’s up?

Les under 🇧🇻 for norsk.

Read below 🇬🇧 for English.

jeg skjønner meg ikke på meg selv for tiden og syns alt jeg står oppi nå er et ent helvete fordi jeg ikke vet hvor jeg har meg selv når det kommer til følelser og sånt og det er jo fordi jeg har vokst opp på en måte der jeg ikke fikk lov til og føle og derfor ikke lærte hva det vill si og føle noe eller hva vær følelse heter eller betyr og jeg kjenner det at akkurat midt oppi mye tøffe ting og mye som skjer fra flere kanter samtidig så skulle jeg likt og vist hva jeg føler istedenfor og bare være helt tom.

jeg vet ikke helt hva jeg vill framover

jeg vet ikke hva jeg tenker om ting.

vill jeg være i et forhold?

vill jeg bo der jeg bor?

vill jeg virkelig klare førerkortet?

vill jeg klare den jobben jeg går for nå eller burde jeg ta meg en bolle og velge noe annet?

vill jeg bli en god mor?

vill jeg klare og bli gravid igjenn?

klarer jeg og hjelpe til med den situasjonen som er hær hjemme nå?

kommer vi til og være et bra hjemm for barn når vi får den muligheten?

kommer vi til og være vi?

er det meningen at det skal være oss og kommer vi til og gifte oss en dag?

er jeg god nokk?

hva vill jeg egentlig med livet?

hva kan jeg gjøre som gjør at jeg har det dritbra, men allikevel er trist?

kan jeg klare og si ting til folk som det er uten og feige ut og ende opp med og måtte skrive ting?

kan jeg klare og gi slipp på fortiden uten og måtte se sykehus veggene på et traume behandlings sted?

kan jeg begynne og glede meg over tingene hær i livet uten og tenke for g imot elller tenke meg selv ned?

kan jeg bare gjøre ting og tenke og føle meg fri uten og angre?

hva skjer egentlig?

som dere ser så er det ufattelig mye som går igjennom hode mitt om dagen i tillegg til at jeg ikke har en eneste dag uten leddplager, muskel kramper, nerve strålinger eller utmattelse fortiden.

jeg tror nokk mye av dette med at jeg har mistet følelsene og troen på at det er meningen med at det skal være oss kommer av mye rot og dritt i garasjer og boder, samtidig som at jeg blir innelåst uten mulighet for og komme meg noe sted så lenge vi ikke har noe form for kollektiv transport og jeg ennå ikke har førerkort,

ting har bare toppet seg for meg på mange måter og det drar meg rett tilbake til der jeg var på mitt verste så jeg må på nyttt kjempe eg opp til det brae jeg hadde med meg selv og at jeg faktisk følte meg bra og ikke bare som en råten følelses løs møkk som jeg føler meg som nå når jeg sitter og fryser og gråter av smerte, mens jeg skriver dette.

jeg har mye og jobbe med når det kommer til hvordan jeg kan håndtere ting og ønsker og vise de sidene hær på bloggen også da det er livet som den fackings berg og dal banen den er så er dette også en del av livet.

Jeg er bare veldig gla for at jeg har den partneren jeg har nå som tåler denne delen av meg også.


🇬🇧

I don’t understand myself at the moment and think that everything I’m in right now is just hell because I don’t know where I am when it comes to feelings and stuff and that’s because I’ve grown up in a way where I wasn’t allowed to feel and therefore didn’t learn what it means to feel something or what a feeling is called or means and I feel that right in the middle of a lot of tough things and a lot of things happening from several sides at the same time, I should have liked and shown what I feel instead and just be completely empty.

I don’t quite know what I want going forward.

I don’t know what I think about things.

do i want to be in a relationship?

do I want to live where I live?

Do I really want to pass my driver’s license?

do I want to do the job I’m going for now or should I grab a bowl and choose something else?

Do i be a good mother?

Will I be able to get pregnant again?

Am I able to help with the situation at home now?

will we be a good home for children when we get that opportunity?

are we going to be us?

is it meant to be us and will we get married one day?

am i good enough

What do I really want with life?

What can I do that makes me feel good, but still sad?

can I manage and say things to people that it is without and cowardly and end up having to write things?

Can I manage and let go of the past without having to see the hospital walls in a trauma treatment place?

can I start enjoying the things in life without thinking for g against or thinking myself down?

can I just do things and think and feel free without regrets?

what’s really going on?

as you can see, there is an incredible amount that goes through my head during the day, in addition to the fact that I don’t have a single day without joint pain, muscle cramps, nerve radiation or exhaustion in the past.

I think a lot of this, that I’ve lost my feelings and the belief that it’s meant to be us, comes from a lot of mess and crap in garages and sheds, at the same time that I’m locked in without the possibility of getting anywhere as long as we don’t have any form of public transport and I don’t yet have a driver’s license,

things have just peaked for me in many ways and it takes me right back to where I was at my worst so I have to fight again to the good things I had about myself and that I actually felt good and not just like a rotten emotional loose dung that I feel like now as I sit and freeze and cry in pain as I write this.

I have a lot to work on when it comes to how I can handle things and desires and show those side pages on the blog as well because life is the facking rock and valley path it is, so this is also part of life.

I’m just very happy that I have the partner I have now who can put up with this part of me too.

Trøkk lappen T1.

Pull tab T1.

Les under 🇧🇻 for Norsk.

Read below 🇬🇧 for English.

I dag har jeg tatt oppkjøringa på laste trøkk T1 å hadde 3 feil av ca totalt 37 spørsmål🙂 kjørte foran sensorn 2 ganger og besto👊😍🤟

Legger ut bilde av beviset når jeg har fått d🙂

Nå er det vell bare og vente på datoen for T4 så jeg kan laste av og på lastebilen selv🙂🤞

🇬🇧

Today I took the drive-up on loading step T1 and had 3 mistakes out of a total of 37 questions🙂 drove in front of the examiner 2 times and passed👊😍🤟

I will post a picture of the proof when I have received it🙂

Now I guess I just have to wait for the date for T4 so I can load and unload the truck myself🙂🤞

Drømmer.

Dreaming.

Les under 🇧🇻 for Norsk.

Read below 🇬🇧 for English.

Jeg har mange drømmer som for tiden bare stopper opp i en eneste ting og for tiden koster meg alt for mye og få gjennomført økonomisk, men som samtidig er så ufattelig viktig for meg og kunne få gjort om ikke så alt for lang tid da så og si hele min framtids planlegging med jobb, mål, familie, ariere og Ja…. ALT framover.

Nemlig førerkortet…

Jeg har muligheten til og jobbe med mitt drømme yrke og gjøre akkurat hva jeg selv ønsker og vill, men det stopper opp da jeg ikke har muligheten til og betale 13.500kr for den billigste pakka til trafikalt grunnkurs i og med at det ikke går buss her jeg bor og den nærmeste kjøreskolen hær er på dokka, eller Gjøvik som er ca 30. minutter unna meg begge veier og eneste måte for meg og komme meg fram og tilbake fra trafikalt grunnkurs er og ta taxi med fastpris på 1.000 kr en vei.

Jeg som mange andre har mange drømmer, men nå om dagen kan jeg jo egentlig bare drømme om den dagen jeg kan få lov til og dra til butikken på egenhånd og føle meg selvstendig igjen.

🇬🇧

I have many dreams that currently only stop at a single thing and currently cost me far too much to realize financially, but which at the same time are so unimaginably important to me and could be achieved if not too long, then and say all my future planning with work, goals, family, Aryans and Yes…. EVERYTHING going forward.

Namely the driver’s license…

I have the opportunity to work in my dream profession and do exactly what I myself want and want, but it stops when I don’t have the opportunity to pay NOK 13,500 for the cheapest package for the basic traffic course because there is no bus here I live and the nearest army driving school is in Dokka, or Gjøvik which is about 30 minutes away from me both ways and the only way for me to get back and forth from the basic traffic course is to take a taxi with a fixed price of NOK 1,000 one way.

Like many others, I have many dreams, but these days I can only dream of the day when I can go to the store on my own and feel independent again.

Få Varslinger Og Nye Oppdateringer Rett i Din Innboks

En følelse av tom & udugelig.

A feeling of empty & inept.

Les under 🇧🇻 for Norsk.

Read below 🇬🇧 for English.

I det siste så har jeg slitt ekstremt mye med meg selv på grunn av at kroppen min svikter meg bare mer og mer og jeg har mye konstante smerter og er ekstremt ofte utmattet på det nivå at jeg ikke klarer og gjøre noe, men jeg kjenner også ekstremt mye på at jeg føler meg innesperret og sliter mer og mer med depresjon og et dårlig selvbilde som for meg i alle de åra jeg har hatt dette av og på følger med det at jeg har dødsangst for de rundt meg og meg selv og selvmordstanker uten at jeg gjør noe skade på eller mot meg selv for jeg syns det er ille nokk og ha disse tingene snurrende i hode mitt hele tiden da dødsangsten er den som kikker inn hardest for min del på godt og vondt egentlig.

Jeg har nokk slitt veldig mye med dette i det siste spesielt da jeg ikke kommer meg ut og får oppleve ting eller bare noe så enkelt som og kunne gjøre noe på egenhånd i og med at jeg ikke har penger og råd til og komme meg til en trafikk skole for og få tatt trafikalt grunnkurs og begynt med øvelseskjøringen.

Der jeg bor så er det ikke buss eller noen form for kollektivtransport og den eneste måten jeg kan komme meg til Gjøvik for og få tatt kurset er og ta taxi som totalt vill koste meg 13.500,- kr. Noe som er vanskelig og nermest umulig og få til de 2 først kommende årene værtfall. Ved tanke på at strømm prisene er syke og jeg fortsatt sliter med og få brtalt ned gjelden som jeg har fortalt om tidligere så er budsjettet sprengt allerede.

Det at kroppen sliter og jeg sitter støkk hær hjemme mens roy er på jobb tærer veldig på meg fortiden og jeg mister mer og mer rutiner og en sunn hverdags stil når dagene ikke går med på noe så er også tankene og slite med hode mer til stede enn jeg selv klarer og ønsker.

Det er mange tøffe dager og metter med smerter og tanker fortiden, men jeg satser alikevell på og håpe på en mulighet i sluten av året eller før der det er min tur til og få igjenn noe for dette utmattende slite jeg har fortiden.

Jeg vill ikke akuratt bli oppfattet som en klagete person selv om jeg syns det er viktig og ta opp slike temaer som dette som ikke folk oppdager like lett at kan være vanskelig eller kanskje ikke klarer og se at folk sliter med.

Og til slutt før jeg legger meg til og såve igjenn legger jeg ve et lite huskeværs som jelper meg gjennom tunge perioder.

folk får ta meg som jeg er når jeg ikke ble som jeg skulle og om det er noen som ikke tåler meg som jeg er så fortjener de meg heller ikke.

🇬🇧

Lately, I’ve been struggling with myself a lot because my body is failing me more and more and I have a lot of constant pain and am extremely often exhausted to the point that I can’t do anything, but I also feel extremely much on the fact that I feel confined and struggle more and more with depression and a poor self-image which for me in all the years I have had this on and off comes with the fact that I have a deathly fear of those around me and myself and suicidal thoughts without that I do some harm to or against myself because I think it’s bad enough to have these things spinning in my head all the time as the fear of death is the one that looks in the hardest for me on good and bad really.

I’ve probably struggled a lot with this lately, especially when I don’t get out and experience things or just something as simple as being able to do something on my own because I don’t have the money and the means to get to a traffic school for and get a basic traffic course and start practice driving.

Where I live there is no bus or any form of public transport and the only way I can get to Gjøvik to take the course is to take a taxi which will cost me NOK 13,500 in total. Something that is difficult and almost impossible to achieve in the first 2 coming years. Considering that electricity prices are sick and I’m still struggling to get the debt down, as I’ve talked about before, the budget is already blown.

The fact that my body is struggling and I’m stuck at home while Roy is at work eats away at my past and I’m losing more and more routines and a healthy everyday style. When the days don’t agree with anything, the thoughts and struggling with my head are also more present than I myself can and want.

There are many tough days and I am full of pain and thoughts of the past, but I am still betting on and hoping for an opportunity at the end of the year or before when it is my turn to get something back for this exhausting toil I have in the past.

Jeg vill ikke akuratt bli oppfattet som en klagete person selv om jeg syns det er viktig og ta opp slike temaer som dette som ikke folk oppdager like lett at kan være vanskelig eller kanskje ikke klarer og se at folk sliter med.

And finally, before I go to bed and sow again, I put on a small memory stick that helps me through difficult periods.

People can take me as I am when I didn’t become as I should and if there is someone who can’t stand me as I am, they don’t deserve me either.

Min følelse rundt jul før og nå.

My feelings about Christmas before and now.

Les under 🇧🇻 for Norsk.

Read below 🇬🇧 for English.

Fra jeg var liten er jul vært en ganske tøff tid for meg der jeg har måttet oppføre meg som et englebarn og si minst mulig og bare gjøre det min mor har sagt jeg skal med en gang hun har sagt det.

Det ble litt bedre når min mor traff min stefar da jeg fikk flere folk rundt oss samtidig som min mor jobbet hardere for og skjule hvordan hun var mot meg og min søster og medførte en dårligere stemning hvert år i forkant av juleselskapene.

Jeg husker jule feiringene med min ste familie som kjempekoselig og kjenner på for hvert år at jeg savner de store koselige julesamlingene med julefrokoster, julelunsjer og julemiddager. Jeg savner de mest av alt fordi jeg følte at det var en familie og at det var den eneste gangen det var en hel måned morsan klarte og holde seg i sjakk sånn noenlunde vært fall da vi var rundt folk så ofte.

Selv om min mor som jeg ofte kaller morsan har prøvd og ødelegge bånde mitt mellom bestemor, bestefar, begge tantene, og de 3 onklene mine så har jeg holdt mote oppe i nå snart 6 år om at jeg fortsatt har dem som familie, men har ikke hørt noe fra de fleste av dem før denne jula hær som har vært den beste jula i mitt liv hitt til dær jeg kan være 100% meg selv og har klart og kommet meg over den skremmende følelsen rundt det fra jeg aldri har kunnet vært eller vist meg selv som den jeg faktisk er rundt noen som helst uten at de har blitt skuvd til side av min mor eller ikke orket og ha noe med meg og gjøre på grunn av henne så jeg har ikke akkurat hatt så mange venner oppgjennom årene heller og er ufattelig takknemlig for de få jeg har og de som har orket og holde kontakten med meg selv oppi alt dette styret med og rundt min mor hele tiden.

I år har jeg for første gang i mitt liv en god følelse etter julen og godt mot for det kommende året og julaften i år var den beste så langt da jeg blant annet ble fridd til og var med ufattelig fine folk som er min samboer, svigermor og en ekstremt god venninne av meg. 

Nå fortiden så går tankene mine med til og tenke over hvordan jeg har hatt det og hvordan jeg har det nå så håper jeg av hele meg at det ikke vill være noen som opplever en hel barndom, ungdom og starten på voksen livet på samme måte som meg som dere også kan lese mer om i mine tidligere innlegg.

Jeg vet det er alt for mange der ute som ikke har det bra uten at noen kan finne ut av eller har muligheten til og se det og heller ikke muligheten til og gjøre noe med det om de vet at en person ikke har det bra, men jeg håper vært fall at dere som følger meg kan gjøre en liten ting vær gang dere er blant folk for vist dere sier hei og smiler til noen dere ser at kan hende har det litt tøft eller er slitne så kan du glede den personen resten av dagen.

🇬🇧

Since I was little, Christmas has been a rather tough time for me where I have had to behave like an angelic child and say as little as possible and only do what my mother has said I will as soon as she has said it.

It got a little better when my mother met my stepfather when I had more people around us at the same time as my mother worked harder to hide how she was towards me and my sister and brought about a worse atmosphere every year in the run-up to the Christmas parties.

I remember the Christmas celebrations with my first family as very cozy and realize every year that I miss the big cozy Christmas gatherings with Christmas breakfasts, Christmas lunches and Christmas dinners. I miss them most of all because I felt that it was a family and that it was the only time in a whole month that the mother managed to keep herself in check as we were around people so often.

Even though my mother, whom I often call my mother, has tried to destroy my bond between my grandmother, grandfather, both aunts, and my 3 uncles, I have maintained the belief for almost 6 years now that I still have them as family, but have didn’t hear anything from most of them until this Christmas army which has been the best Christmas of my life so far I can be 100% myself and have managed and got over the scary feeling around it from which I have never been or shown myself as who I actually am around anyone without them being pushed aside by my mother or not being able to deal with me and doing anything because of her so I haven’t exactly had that many friends over the years either and I am unbelievably grateful for the few I have and those who have had the courage to keep in touch with myself during all this management with and around my mother all the time.

This year, for the first time in my life, I have a good feeling after Christmas and good courage for the coming year and Christmas Eve this year was the best so far when, among other things, I got proposed to and was with incredibly nice people who are my roommate, mother-in-law and an extremely good friend of mine.

Now that the past is in my mind, I think about how I used to feel and how I feel now, so I hope with all my heart that there will be no one who experiences an entire childhood, youth and the start of adult life in the same way as me, which you can also read more about in my previous posts.

I know there are far too many people out there who are not well without someone being able to find out or have the opportunity to see it, nor the opportunity to do anything about it if they know that a person is not well, but I hope that those of you who follow me can do one small thing whenever you are among people, because you probably say hello and smile to someone you see who might be having a hard time or are tired, then you can make that person happy for the rest of the day.

Min familie har aldri vært dær.

Jeg la akuratt denne ut på min facebook der jeg kunn har familie,venner og folk jeg kjenner.👇

Når man går inn på facebook så står det øverst på siden «hva tenker du på nå?» Og det jeg tenker på nå er at det er mange mennesker som har stått pp sidelinjen og sett på hvordan en person har hatt det i oppveksten og sett at det er ting som ikke er bra, men vært for redd for hva foreldrene ville ha gjort om de brøyt inn og jalt denne lille personen som nå i dag har klart og brøyte seg gjennom livet og har det fint,men sitter igjenn med mange sår og en følelse av at ingen vill ha noe og gjøre med denne personen nå selv i voksen alder der den personen med stor bagasje faktisk har det bra, men fortsatt har en følelse av at det ikke finnes en familie for den personen da famili er til for og skulle støtte hverandre og hjelpe selv om man ser at ting ikke er som det skal være hos foreldrene i egen familie så skal det være mulig i noe som er en ordentlig familie slik jeg ser det og kunne bryte inn og hjelpe for familie er ikke en masse folk som står på sidelinjen og der på at et barn ikke har det bra uten og bryte inn og jelpe et menneske man ser ikke vokser opp på en bra måte.

Akuratt DETTE tenker jeg om min familie da alle i min familie har stått og dett på at jeg ikke har hatt det bra i alle år men bare ikke har turt å julpe til… å nå som jeg faktisk har kommet meg gjennom ting og faktisk ønsker kontakt med dere alle så er det ingen som er interisert i og besøke meg og se hvordan jeg faktisk har det eller er så mye som litt interisert i og føre en normal dialog pr melding eller telefon der det ikke virker som dere snakker til en 3 åring.

Kjenner jeg bare ikke gidder mere så dere får styre deres eget liv videre som dere altid har gjort også skal jeg fortsette og bygge min egen lille familie med folk som faktisk bryr seg og ikke gidder og stå på sidelinjen men er villig til og hjelpe hverandre gjennom tykt og tynt for det er nokk av folk som kunn klarer og tenke på seg selv og sitt og jeg vill så absolutt ikke være en av dere.

Er det noe jeg ønsker så er det at så mange som mulig skal kunne slippe opplevelser lik de jeg har hatt i oppveksten,men desverre så er det så slt for mange mennesker som opplever så mye forferdelig som barn og tennåring, men ikke får hjelp til og bearbeide dette i voksen alder da ventelistene er for lange på psykolog behandling og er behovet for et menneske Traume eller annen form for spesiell behandlimg innen psykiatri så er ventelistene desverre dobbelt så lange.

Jeg personlig har klart meg ekstremt bra takket være tilfeldigheter og vilje av stål til og komme meg gjennom ting og videre til noe jeg ikke ante va var, men viste seg og være et sinsykt godt og fint liv so jeg lever og bygger opp nå.

Jeg skulle bare ønske at flere kunne få det bra og helst mye fortere enn det jeg klarte og få på egenhånd.

Så vi får håpe at de tiltakene som er blant norges kommuner kan bli bedre og bedre med årene og ikke fortsette og bli dårligere.

Min oppfordring til alle som har opplevd eller opplever at dere får dårlig hjelp hos norges helsetjenester uansett om det er psykisk helse eller faktisk og fysisk helse er og tørre og si direkte til den personen du føler ikke gjør jobben gått nokk eller på en bra måte hva vedkommende gjorde feil og h a du syns akuratt den eller de personene børr gjøre anderledes eller tenke mer over.

For jo fler som gjør skuratt dette jo bedre kan helsevesenet i norge bli.🙏

En kropp det er vanskelig og tolke.

Jeg har merket det siste året da jeg faktsk endelig etter 19. år har fått være meg selv og fått lyttet til min egen kropp at noe ikke er helt som det skal.

  • Mine plager er
  1. Konstante rygg og nakke smerter.
  2. Sterke smerter og strålinger i alle ledd når jeg er i nærheten av kulde.
  3. blir lamm fra livet og ned uten forvarsel der jeg ikke kan klare og gå, men innimellom så klarer jeg og legge vekt på bena med ustø Balance.
  4. Jeg har ofte vondt i hode og er svimmel.

Det som er med disse tingene er at jeg ikke får noe forvarsel før disse tingene skjer og at rygg, nakke og hode smertene blir borte når jeg ikke har kontakt med mine bein og er tilbake med en gang jeg har bena mine igjen.

Jeg har vert på rikshospitalet som henviste meg til Sunnaas sykehus, kyst hospitalet og cato senteret der alle er rehabiliterings plasser og ikke utrednings plasser så de kunne ikke hjelpe meg med og finne ut av hva det kan være som gjør at jeg har det sånn og hva det er som gjør at disse problemene oppstår.

Jeg byttet fastlege fra min gammle komune til min nåværende hjemkommune i sommer og har i dag ikke noen fastlege da hun jeg fikk sluttet i september, men når det er sagt så har det steppet inn en vikar som utrolig flink og desverre bare jobber der fram til rett etter jul😔 han er veldig flink i jobben sin, men i å me at han bare er vikar for et helt nytt legekontor fram til de har funnet noen fastlege som kan begynne der fast så kjenner han ikke til meg og min jornal godt nokk til og helt vite selv hvor det er lurt og starte for en utredning på en plage bunnet sammen av vidt forskjellige plager.

Når jeg var på rikshospitalet sa dem at det kunne ta opp til 10. År før jeg ble færdig utredet og jeg hadde værtfall da trodd at om det skulle ta så lang tid som 10. År så ville jeg som lege startet med og henvise til en plass som faktisk holder på med utredning og ikke rehabilitering på noe som ingen vet hva er ennå🙈🤯

Jeg klarer å jobbe så lenge jeg har muligheten til og rette meg selv etter dagsformen for og fortsatt kunne utføre samme arbeidsoppgaver på en god dag som en dårlig dag.

Men det er vanskelig for både meg og arbeidsgiver og kunne rette oss etter noe ingen av oss vet hva er🙈🤪

Så vi får vell egentlig bare håpe da på at det ikke vill ta så lang tid som 10. År og finne ut av hva årsaken til denne ganske kompliserte hverdagen vi har nå egentlig skylles🤞

  • Går ut i sykmelding/ tidlig mamma permisjon fra denne uka.
    Goes out on sick leave/early maternity leave from this week. Les under 🇧🇻 for Norsk. Les under 🇬🇧 for Engelsk. Jeg skal på jobben i dag for og skrive papirene på tidlig mamma permisjon. Jeg er sliten og sover ekstremt mye om dagen og siden jeg nå er i 3. Trimester i graviditeten så kan […]
  • Jeg er alt for lite inspirerende om dagen.
    I`m too uninspiring at the moment. Les under 🇧🇻 for Norsk. Read below 🇬🇧 for English. 🇧🇻 Jeg føler meg så uinspirerende nå om dagen for alt jeg gjør er det samme nesten hver eneste dag. Sover, rydder, lager mat, går tur med hunden, er på jobb og sover igjen… Jeg har også lite inspirasjon […]
  • 14.uker igjen🤰💙
    Les under 🇧🇻 for Norsk. Read below 🇬🇧 for English. 🇧🇻 Nå på mandag er det faktisk bare 14. uker igjen til termin dato og jeg klarer ennå ikke og skjønne at tiden har gått så fort.🙈😨 tiden fra juni til nå 8 uker før vår første jul sammen har fløyet av gårde og det […]
  • oppdatering om kontrollen i oslo.
    update on the control in Oslo. Les under 🇧🇻 for Norsk. Read below 🇬🇧 for English. Jeg skulle egentlig skrevet dette innlegget i går, men da fløy tiden fra meg🙈 I går sjekket vi først hvordan mitt hjerte var og det så fint ut det, men jeg skulle få sjekket hvordan det var på legevakten […]
  • Liste Over Hva Vi Skal Kjøpe til Lille Gutt Kommer.
    List of What We Must Get Bought Before Little Boy Comes. Les under 🇧🇻 for norsk. Read below 🇬🇧 for English. Barnerom: Vogn Utstyr. Diverse: Stell: Klær: Vi mangler egentlig alt og gleder oss masse til og få de fleste tingene på plass nå de siste 3. månedene som er igjenn før vi får se […]
  • Behandlingen på Dps.
    The treatment at Dps. Les under 🇧🇻 for norsk. Read below 🇬🇧 for English. Jeg sitter og redigerer alle mine innlegg over til norsk og engelsk så flere kan forstå alt jeg deler siden jeg ser at jeg har flere følggere fra andre plasser i verden både her på bloggen og på min Instagram. Jeg […]
  • Første inntrykk av barnevognen.
    First impression of the stroller. Les det under 🇧🇻 for norsk. Read it below 🇬🇧 for English. Ble litt vanskelig og vurdere vilke type bilder jeg ønsket og ta denne gangen, men jeg tenkte og fokusere mest på hvordan vognen er med ligge del funksjon nå også ta nye bilder og gi en vurdering på […]
  • Nå blir jeg faktisk mamma🤰🥰
    Now I’m actually going to be a mom🤰🥰 Les under 🇧🇻 for norsk. Read below 🇬🇧 for English. Det og skulle bli mamma er en ekstremt stor glede og tanken på at en kvinne kropp faktisk er i stand til og kunne lage nye fantastiske mennesker til verden er både vilt og magisk på en […]
  • Reklamering på Instagram.
    Advertising on Instagram. Les under 🇧🇻 for norsk. Read below 🇬🇧 for English. Jeg skal Reklamere på noen produkter jeg har fått muligheten til og teste noen uker framover nå på min Instagram konto som dere kan finne ve og klikke HER. 🙂 Syns det er en fin måte og teste nye ting, produkter og […]
  • Litt diverse møbler og tanker om interiør.
    Some thoughts and inspiration about baby’s furniture and interiors. Se etter 🇧🇻 for norsk. look after 🇬🇧 for English. 🥰Litt bilder og info om hvor man kan kjøpe de ulike tingene🥰 🇧🇻 Gulvteppe med en søt bamse på Fra: trendcarpet.no Pris: Kr 569,- Merke: Teddy Rund Multi fra Barne teppe serien de har. 🇬🇧 Rug […]
  • Endelig fått vite kjønn på babyen🥰
    Finally found out the gender of the baby🥰 Les under 🇧🇻 for norsk. Read below 🇬🇧 for English. 🇧🇻 I dag var vi på ultralyd kontroll i Oslo og fikk vite hva kjønnet blir😍🤰💙Tenk at Martin faktisk var en av de første til og si at han tror det blir en gutt🥰Og det blir faktisk […]
  • Dele Graviditeten på Bloggen og Instagram.
    Les under 🇧🇻 for norsk. Read below 🇬🇧 for English 🇧🇻 Jeg har denne gangen også lyst til og dele graviditeten på Instagram og bloggen, men velger og gjøre det litt seinere enn sist for og få delt nyheten til familie og venner før jeg ønsker og dele noe på sosiale medier denne gangen. Hoved […]
  • 3 måneder sammen og plutselig er jeg gravid.
    3 months together and suddenly I’m pregnant. Les under 🇧🇻 for norsk. Read below 🇬🇧 for English. Jeg har vert sammen med Martin i 3 måneder når jeg fant ut at jeg var gravid og det jeg tenkte først var at jeg ikke trodde det var mulig og at det ikke var en positiv test […]
  • Behandlingen på DPS så langt.
    The treatment at DPS so far. Les under 🇧🇻 for norsk. Read below 🇬🇧 for English. Jeg har kommet et stykke i behandlingen på DPS nå og så langt så går det fint, men jeg håper jeg kan fortsette og kunne dra dit fysisk og at de ikke sier at jeg ikke kan få dekket […]
  • Planer og tanker framover.
    Plans and thoughts going forward Les under 🇧🇻 for norsk. Read below 🇬🇧 for English. Som vanlig så er jeg en person som liker og tenke over ting som skjer framover og ja som oftest litt lengere framm enn andre kanskje tenker er normalt?🙈 Jeg skal få hjelp nå fra juni av til og få […]
  • Kommet hjem etter Trondheim.
    Came home after Trondheim. Les under 🇧🇻 for norsk. Read below 🇬🇧 for English. Kroppen føles som om noen løfter opp en alt for mett sovende katt i dag. tung og sliten i hele skrotten etter reisen oppover til Trondheim og tog turen nedover der vi satt rett ovenfor noen som tok hele ben plassen […]