Min familie har aldri vært dær.

Jeg la akuratt denne ut på min facebook der jeg kunn har familie,venner og folk jeg kjenner.👇

Når man går inn på facebook så står det øverst på siden «hva tenker du på nå?» Og det jeg tenker på nå er at det er mange mennesker som har stått pp sidelinjen og sett på hvordan en person har hatt det i oppveksten og sett at det er ting som ikke er bra, men vært for redd for hva foreldrene ville ha gjort om de brøyt inn og jalt denne lille personen som nå i dag har klart og brøyte seg gjennom livet og har det fint,men sitter igjenn med mange sår og en følelse av at ingen vill ha noe og gjøre med denne personen nå selv i voksen alder der den personen med stor bagasje faktisk har det bra, men fortsatt har en følelse av at det ikke finnes en familie for den personen da famili er til for og skulle støtte hverandre og hjelpe selv om man ser at ting ikke er som det skal være hos foreldrene i egen familie så skal det være mulig i noe som er en ordentlig familie slik jeg ser det og kunne bryte inn og hjelpe for familie er ikke en masse folk som står på sidelinjen og der på at et barn ikke har det bra uten og bryte inn og jelpe et menneske man ser ikke vokser opp på en bra måte.

Akuratt DETTE tenker jeg om min familie da alle i min familie har stått og dett på at jeg ikke har hatt det bra i alle år men bare ikke har turt å julpe til… å nå som jeg faktisk har kommet meg gjennom ting og faktisk ønsker kontakt med dere alle så er det ingen som er interisert i og besøke meg og se hvordan jeg faktisk har det eller er så mye som litt interisert i og føre en normal dialog pr melding eller telefon der det ikke virker som dere snakker til en 3 åring.

Kjenner jeg bare ikke gidder mere så dere får styre deres eget liv videre som dere altid har gjort også skal jeg fortsette og bygge min egen lille familie med folk som faktisk bryr seg og ikke gidder og stå på sidelinjen men er villig til og hjelpe hverandre gjennom tykt og tynt for det er nokk av folk som kunn klarer og tenke på seg selv og sitt og jeg vill så absolutt ikke være en av dere.

Er det noe jeg ønsker så er det at så mange som mulig skal kunne slippe opplevelser lik de jeg har hatt i oppveksten,men desverre så er det så slt for mange mennesker som opplever så mye forferdelig som barn og tennåring, men ikke får hjelp til og bearbeide dette i voksen alder da ventelistene er for lange på psykolog behandling og er behovet for et menneske Traume eller annen form for spesiell behandlimg innen psykiatri så er ventelistene desverre dobbelt så lange.

Jeg personlig har klart meg ekstremt bra takket være tilfeldigheter og vilje av stål til og komme meg gjennom ting og videre til noe jeg ikke ante va var, men viste seg og være et sinsykt godt og fint liv so jeg lever og bygger opp nå.

Jeg skulle bare ønske at flere kunne få det bra og helst mye fortere enn det jeg klarte og få på egenhånd.

Så vi får håpe at de tiltakene som er blant norges kommuner kan bli bedre og bedre med årene og ikke fortsette og bli dårligere.

Min oppfordring til alle som har opplevd eller opplever at dere får dårlig hjelp hos norges helsetjenester uansett om det er psykisk helse eller faktisk og fysisk helse er og tørre og si direkte til den personen du føler ikke gjør jobben gått nokk eller på en bra måte hva vedkommende gjorde feil og h a du syns akuratt den eller de personene børr gjøre anderledes eller tenke mer over.

For jo fler som gjør skuratt dette jo bedre kan helsevesenet i norge bli.🙏

skole, jobb og familie.

litt om mine planar med skole, jobb, utdanning jeg ønsker og familietanker

folkehøyskole:

mine planer om tiden framover da det har gått snart 8 måneder siden livet mitt ble snudd på hode til d bedre er og komme inn på en musikk og eller skuespiller skole og forhåpentlig kunne få en sjans på en utdannelse innen musikk dans og skuespill. jeg har siden jeg var liten elsket og kle meg ut, synge å danse men det har ikke blitt god mottatt av dem som har hvert rundt meg men jeg har muligheten nå og kommer ikke til og gi meg denne gangen for dette er noe jeg virkelig vill få til. 

Jobb

jeg har mange interesser når det kommer til noe og jobbe med, men siden jeg er en praktiker og liker og jobbe med det som hvert fall før kaltes mannsdominerte yrker som bilmekaniker, lastebilsjåfør, billakkerer, maskin sjåfør og samtidig er interessert i musikk, sangskriving, dans, skuespill og lydstudioteknikk er det vanskelig og velge en vei og gå. men sånn som økonomien er nå for mi del så må jeg nesten bare ta den jobben jeg kan få uansett hva det er og det er noe jeg velger og gjøre selv om jeg har søkt meg inn på folkehøyskole i Gjøvik for å få mer erfaring og en liten inntekt i tillegg til den utbetalingen jeg har fra nav. jeg håper at det er en kles butikk eller matbutikk som ønsker og ha noen ekstra til og jobbe for seg selv om jeg hadde trivdes mer på et bil og lakkeringsverksted, men det er vell ikke noe annet og gjøre enn og se hva framtiden bringer.

familie

selv om det er en stor aldersforskjell mellom oss så er det ikke alderen som spiller en rolle i et forhold det er kjemien og hvordan et par fungerer sammen som teller mest for og få det til og funke.
samtidig som det ikke nødvendigvis er forelskelse som kan gi et godt forhold kan det like gjerne være noe så tilfeldig som det var for oss når jeg møtte Roy (som er det min samboer heter) når jeg ble kjent med en i Hønefoss og hadde det generelt tøft så jeg skulle til Roy for og ta meg igjen og komme meg såpass på bena at han kunne hjelpe meg på veien videre. 

når jeg kom hjem til Roy så føltes alt så trygt og godt langt unna all den dritten jeg har hatt tidligere og endte opp med at jeg flyttet inn til Roy for en stund trodde jeg vertfall selv at det skulle bli siden det ble for dyrt og ha leiligheten jeg hadde i sande når jeg allikevel ikke kunne bo der i utgangspunktet på grunn av en råteskade på vaskerommet valgte jeg heller og flytte inn til Roy og han leide et hus som den huseieren den gangen skulle selge så vi måtte finne oss et annet hus og bo i og det er det huse jeg og Roy bor i nå og vi stortrives hær ute ved Randsfjorden i et kjempe fint og stort hus der det er fantastisk for barn og vokse opp i.

hos oss så var det ikke noe forelskelse men heller en kjærlighet som kom av seg selv og vi begge vet hvor vi har hverandre og fungerer godt sammen på alle måter og siden vi begge er trøndere og Roy er oppvokst i Nord-Norge liker jeg og si "vi trøndera e jo så rætt fram at folk veit na værtfall korr dæm har åss hænn så slæpp folk roinnt oss å lur på ka vi syns å meine om dæm å d dæm jær" å jeg sier jo ofte dette på tull men jeg tror at det er det som ofte kan være en god nøkkel i et godt forhold at man ikke trenger og legge et kilo med bobleplast mellom hver ting man skal si til hverandre. jeg sier ikke at det er sånn for alle par men jeg tror at det er et kjempe godt utgangspunkt i et forhold at man kan si ting som det er til hverandre uten at man trenger og tenke på hvordan man skal si det for at den andre kanskje ikke reagerer eller tenker på dem samme tingene på en lik måte som deg selv du kan jo ta meg og Roy for eksempel da jeg gikk hele tiden og tenkte på hva folk syns om meg og hva folk tror om meg for hver minste ting jeg gjorde og når jeg møtte Roy og folka rundt han som jeg har blitt god kjent med etter hvert som jeg har møtt dem er like rett fram og tåler den trønderske ærlige men samtidig spøkefuglen jeg er og at jeg snakker rett fra levra og tørr å være meg selv uten filter tross alle som har kutta meg ut av venner og andre folk som ikke har akseptert at jeg er så ærlig som jeg er. så jeg føler at jeg har fått meg en ny familie og gleder meg til og kunne gjøre den større da både jeg og Roy har et stort ønske om og kunne få unger sammen.