Beste påska på lenge🐣

Best Easter in a long time 🐣

Les under 🇧🇻 for norsk.

Read below 🇬🇧 for English.

🇧🇻

Tengte og dele noen bilder med dere så langt inn i påska og fy fadern å gla æ e for de avgjørelsa æ har tatt for mitt eget liv nå for kjenner for første gang på gudane veit korr le ge at livet smiler litt igjenn.

Er foresten ikke så le ge til jeg kan begynne med kjøretimer og bare d og flytte sentralt i gjenn har gjort det mye enklere i hverdagen og førerkortet kan komme på plass mye fortere 🥰

Jeg har også endelig fått kommet gjennom nål øyet for og få behandling på dps så det årner sæ med psyken og som i grynn er på tide og skulle vært jort no me for lengst, men i og med at helse norge fortsatt har mye og da erre jækla mye å jobbe med når det kommer til og se folk utaforr et A 4 ark så erre digg og endelig ha kommet gjennom🙂🤟

Håper at dere leserne og alle dere som gidder og henge med via mine some har det bra og ❤️ og husk at dere er ikke alene om og ha det tøft og livet er ikke for pingler så dere klarer akuratt det dere vill når dere kommer dere hjennom livets beg og dal bane💪🙂

🇬🇧

Connected and sharing some pictures with you so far into Easter and damn the father to be happy for the decisions I have made for my own life now because I know for the first time that the gods know how to make life smile a little again.

Is the forest not too slow until I can start driving lessons and only then and moving centrally has made everyday life much easier and the driver’s license can come in place much faster 🥰

I have also finally managed to get through the needle in the eye and get treatment at the DPS, so things are going well with the psyche and it’s about time and should have been a long time ago, but with the fact that Norwegian health still has a lot and then err damn a lot to work with when it comes to seeing people reading an A4 sheet so proud of you for finally getting through 🙂🤟

Hope that you readers and all of you who bother to hang out via my social media are doing well and ❤️ and remember that you are not alone in having a tough time and life is not for the faint of heart so you can do exactly what you want when you get there life’s ups and downs 💪🙂

Hjelpa som er på tide

Les under 🇧🇻 for norsk.

Read below 🇬🇧 for English.

🇧🇻

I natt var jeg på reinsvoll da jeg sliter max psykisk og det jobbes for at jeg skal få traume behandling og behandling på dps.

Jeg har slitt med tillbake fall fra fortiden i form av flash backs av alle traumene jeg har og jeg vet det er fordi jeg ikke har fått bearbeidet noe av det i det heletall fra de 18 årene i live mitt.

Jeg håper det ikke er lenge til jeg får behandling å nå ser det ut som at jeg ikke får en avvisning fra psykiskhelse tilbudene i norge for en gang skyld.

I alle de kommunene og plassene jeg har bodd så har jeg prøvd via skoler og bupa og fortelle alt og få hjelp, men da har det blitt bortforklart av min mor og de andre det jalt.

Jeg har osgå prøvd en del ganger og få hjelp via dps å psykisk helse i kommunen tidligere dær jeg bodde før i vestfold og vikens område, men ble blankt av vist da de mente og sa rett i tryne mitt at jeg ikke trengte noe hjelp.

Så som dere sikkert skjønner så har jeg hatt det jævli tøft i mange år, men ikke fått noe hjelp for det før nå som er snart 21 år for seint så nå er det på tide at jeg blir hørt, og jeg er gla for at jeg har gode folk rundt meg som kan støtte meg og hjelpe meg på riktig vei🙂

🇬🇧

Last night I was at Reinsvoll as I struggle mentally to the max and they are working to get me trauma treatment and treatment at dps.

I have struggled with relapses from the past in the form of flash backs of all the traumas I have and I know it is because I have not been able to process any of it in the whole of the 18 years of my life.

I hope it won’t be long until I get treatment and now it looks like I won’t be rejected from the mental health services in Norway for once.

In all the municipalities and places I’ve lived, I’ve tried via schools and bupa to tell everything and get help, but then it’s been explained away by my mother and the others.

I have also tried a number of times to get help via dps and mental health in the municipality in the past when I used to live in Vestfold and the Viken area, but was blanked out when they believed and said straight to my face that I didn’t need any help.

So, as you probably understand, I’ve had a really hard time for many years, but haven’t gotten any help for it until now, which is almost 21 years too late, so now it’s time for me to be heard, and I’m glad that I I have good people around me who can support me and help me on the right path 🙂

En følelse av tom & udugelig.

A feeling of empty & inept.

Les under 🇧🇻 for Norsk.

Read below 🇬🇧 for English.

I det siste så har jeg slitt ekstremt mye med meg selv på grunn av at kroppen min svikter meg bare mer og mer og jeg har mye konstante smerter og er ekstremt ofte utmattet på det nivå at jeg ikke klarer og gjøre noe, men jeg kjenner også ekstremt mye på at jeg føler meg innesperret og sliter mer og mer med depresjon og et dårlig selvbilde som for meg i alle de åra jeg har hatt dette av og på følger med det at jeg har dødsangst for de rundt meg og meg selv og selvmordstanker uten at jeg gjør noe skade på eller mot meg selv for jeg syns det er ille nokk og ha disse tingene snurrende i hode mitt hele tiden da dødsangsten er den som kikker inn hardest for min del på godt og vondt egentlig.

Jeg har nokk slitt veldig mye med dette i det siste spesielt da jeg ikke kommer meg ut og får oppleve ting eller bare noe så enkelt som og kunne gjøre noe på egenhånd i og med at jeg ikke har penger og råd til og komme meg til en trafikk skole for og få tatt trafikalt grunnkurs og begynt med øvelseskjøringen.

Der jeg bor så er det ikke buss eller noen form for kollektivtransport og den eneste måten jeg kan komme meg til Gjøvik for og få tatt kurset er og ta taxi som totalt vill koste meg 13.500,- kr. Noe som er vanskelig og nermest umulig og få til de 2 først kommende årene værtfall. Ved tanke på at strømm prisene er syke og jeg fortsatt sliter med og få brtalt ned gjelden som jeg har fortalt om tidligere så er budsjettet sprengt allerede.

Det at kroppen sliter og jeg sitter støkk hær hjemme mens roy er på jobb tærer veldig på meg fortiden og jeg mister mer og mer rutiner og en sunn hverdags stil når dagene ikke går med på noe så er også tankene og slite med hode mer til stede enn jeg selv klarer og ønsker.

Det er mange tøffe dager og metter med smerter og tanker fortiden, men jeg satser alikevell på og håpe på en mulighet i sluten av året eller før der det er min tur til og få igjenn noe for dette utmattende slite jeg har fortiden.

Jeg vill ikke akuratt bli oppfattet som en klagete person selv om jeg syns det er viktig og ta opp slike temaer som dette som ikke folk oppdager like lett at kan være vanskelig eller kanskje ikke klarer og se at folk sliter med.

Og til slutt før jeg legger meg til og såve igjenn legger jeg ve et lite huskeværs som jelper meg gjennom tunge perioder.

folk får ta meg som jeg er når jeg ikke ble som jeg skulle og om det er noen som ikke tåler meg som jeg er så fortjener de meg heller ikke.

🇬🇧

Lately, I’ve been struggling with myself a lot because my body is failing me more and more and I have a lot of constant pain and am extremely often exhausted to the point that I can’t do anything, but I also feel extremely much on the fact that I feel confined and struggle more and more with depression and a poor self-image which for me in all the years I have had this on and off comes with the fact that I have a deathly fear of those around me and myself and suicidal thoughts without that I do some harm to or against myself because I think it’s bad enough to have these things spinning in my head all the time as the fear of death is the one that looks in the hardest for me on good and bad really.

I’ve probably struggled a lot with this lately, especially when I don’t get out and experience things or just something as simple as being able to do something on my own because I don’t have the money and the means to get to a traffic school for and get a basic traffic course and start practice driving.

Where I live there is no bus or any form of public transport and the only way I can get to Gjøvik to take the course is to take a taxi which will cost me NOK 13,500 in total. Something that is difficult and almost impossible to achieve in the first 2 coming years. Considering that electricity prices are sick and I’m still struggling to get the debt down, as I’ve talked about before, the budget is already blown.

The fact that my body is struggling and I’m stuck at home while Roy is at work eats away at my past and I’m losing more and more routines and a healthy everyday style. When the days don’t agree with anything, the thoughts and struggling with my head are also more present than I myself can and want.

There are many tough days and I am full of pain and thoughts of the past, but I am still betting on and hoping for an opportunity at the end of the year or before when it is my turn to get something back for this exhausting toil I have in the past.

Jeg vill ikke akuratt bli oppfattet som en klagete person selv om jeg syns det er viktig og ta opp slike temaer som dette som ikke folk oppdager like lett at kan være vanskelig eller kanskje ikke klarer og se at folk sliter med.

And finally, before I go to bed and sow again, I put on a small memory stick that helps me through difficult periods.

People can take me as I am when I didn’t become as I should and if there is someone who can’t stand me as I am, they don’t deserve me either.

Min familie har aldri vært dær.

Jeg la akuratt denne ut på min facebook der jeg kunn har familie,venner og folk jeg kjenner.👇

Når man går inn på facebook så står det øverst på siden «hva tenker du på nå?» Og det jeg tenker på nå er at det er mange mennesker som har stått pp sidelinjen og sett på hvordan en person har hatt det i oppveksten og sett at det er ting som ikke er bra, men vært for redd for hva foreldrene ville ha gjort om de brøyt inn og jalt denne lille personen som nå i dag har klart og brøyte seg gjennom livet og har det fint,men sitter igjenn med mange sår og en følelse av at ingen vill ha noe og gjøre med denne personen nå selv i voksen alder der den personen med stor bagasje faktisk har det bra, men fortsatt har en følelse av at det ikke finnes en familie for den personen da famili er til for og skulle støtte hverandre og hjelpe selv om man ser at ting ikke er som det skal være hos foreldrene i egen familie så skal det være mulig i noe som er en ordentlig familie slik jeg ser det og kunne bryte inn og hjelpe for familie er ikke en masse folk som står på sidelinjen og der på at et barn ikke har det bra uten og bryte inn og jelpe et menneske man ser ikke vokser opp på en bra måte.

Akuratt DETTE tenker jeg om min familie da alle i min familie har stått og dett på at jeg ikke har hatt det bra i alle år men bare ikke har turt å julpe til… å nå som jeg faktisk har kommet meg gjennom ting og faktisk ønsker kontakt med dere alle så er det ingen som er interisert i og besøke meg og se hvordan jeg faktisk har det eller er så mye som litt interisert i og føre en normal dialog pr melding eller telefon der det ikke virker som dere snakker til en 3 åring.

Kjenner jeg bare ikke gidder mere så dere får styre deres eget liv videre som dere altid har gjort også skal jeg fortsette og bygge min egen lille familie med folk som faktisk bryr seg og ikke gidder og stå på sidelinjen men er villig til og hjelpe hverandre gjennom tykt og tynt for det er nokk av folk som kunn klarer og tenke på seg selv og sitt og jeg vill så absolutt ikke være en av dere.

Er det noe jeg ønsker så er det at så mange som mulig skal kunne slippe opplevelser lik de jeg har hatt i oppveksten,men desverre så er det så slt for mange mennesker som opplever så mye forferdelig som barn og tennåring, men ikke får hjelp til og bearbeide dette i voksen alder da ventelistene er for lange på psykolog behandling og er behovet for et menneske Traume eller annen form for spesiell behandlimg innen psykiatri så er ventelistene desverre dobbelt så lange.

Jeg personlig har klart meg ekstremt bra takket være tilfeldigheter og vilje av stål til og komme meg gjennom ting og videre til noe jeg ikke ante va var, men viste seg og være et sinsykt godt og fint liv so jeg lever og bygger opp nå.

Jeg skulle bare ønske at flere kunne få det bra og helst mye fortere enn det jeg klarte og få på egenhånd.

Så vi får håpe at de tiltakene som er blant norges kommuner kan bli bedre og bedre med årene og ikke fortsette og bli dårligere.

Min oppfordring til alle som har opplevd eller opplever at dere får dårlig hjelp hos norges helsetjenester uansett om det er psykisk helse eller faktisk og fysisk helse er og tørre og si direkte til den personen du føler ikke gjør jobben gått nokk eller på en bra måte hva vedkommende gjorde feil og h a du syns akuratt den eller de personene børr gjøre anderledes eller tenke mer over.

For jo fler som gjør skuratt dette jo bedre kan helsevesenet i norge bli.🙏