Kommet inn på skole

dagens frustrasjon.

jeg er arbeidsledig og har vært det siden 2016. det er noe på nav som sier et ad em skal kunne hjelpe deg ut i jobb men når jeg og samboeren min som er på arbeidsledighets penger og trenger kurs for og kunne komme ut i den jobben han har hatt og kan klare, men ikke får det uten og miste pengene han i dag får. er det bare meg eller jobber nav ofte mot det dem sier. når det gjelder meg så er jeg ufrivillig ung ufør da min mor fikk ordnet det før jeg ble 18 år men det er en så liten inntekt at vi ikke får ting til og gå rundt i hverdagen og jeg kommer ikke inn på skoler og jobber på grunn av a jeg tydeligvis ikke har kompetanse nokk for mange arbeids takere og ikke har kunnskap nokk for mange skoler for at jeg ikke har noen form for karakterer. grunnen til at jeg ikke har noen karakterer er fordi jeg ikke klarer teori men er en praktiker noe som kort forklart fungerer for min del at jeg kan sitte og lese i en idiotisk skolebok om hvordan jeg skal skifte en bildel men blir jeg vist det en gang så kan jeg det etter på. jeg har alltid ønsket og jobbe med bil men kommer ikke inn på mekaniker skole fordi der etter regjeringens regler må du ha minst en sterk femer eller en 6er i alle fag til og med det faget som lærer deg om alle forfedrene til Hitler og med det spør jeg verden om hva dem ville valgt til og reparere bilen sin en som kan alle navnene på forfedrene til Hitler eller en som er lidenskapelig interessert i og skru bil og lærer det mens man jobber med det som sikkert for samfunnet er utenom normalen da alle skal være a4.

skole, jobb og familie.

litt om mine planar med skole, jobb, utdanning jeg ønsker og familietanker

folkehøyskole:

mine planer om tiden framover da det har gått snart 8 måneder siden livet mitt ble snudd på hode til d bedre er og komme inn på en musikk og eller skuespiller skole og forhåpentlig kunne få en sjans på en utdannelse innen musikk dans og skuespill. jeg har siden jeg var liten elsket og kle meg ut, synge å danse men det har ikke blitt god mottatt av dem som har hvert rundt meg men jeg har muligheten nå og kommer ikke til og gi meg denne gangen for dette er noe jeg virkelig vill få til. 

Jobb

jeg har mange interesser når det kommer til noe og jobbe med, men siden jeg er en praktiker og liker og jobbe med det som hvert fall før kaltes mannsdominerte yrker som bilmekaniker, lastebilsjåfør, billakkerer, maskin sjåfør og samtidig er interessert i musikk, sangskriving, dans, skuespill og lydstudioteknikk er det vanskelig og velge en vei og gå. men sånn som økonomien er nå for mi del så må jeg nesten bare ta den jobben jeg kan få uansett hva det er og det er noe jeg velger og gjøre selv om jeg har søkt meg inn på folkehøyskole i Gjøvik for å få mer erfaring og en liten inntekt i tillegg til den utbetalingen jeg har fra nav. jeg håper at det er en kles butikk eller matbutikk som ønsker og ha noen ekstra til og jobbe for seg selv om jeg hadde trivdes mer på et bil og lakkeringsverksted, men det er vell ikke noe annet og gjøre enn og se hva framtiden bringer.

familie

selv om det er en stor aldersforskjell mellom oss så er det ikke alderen som spiller en rolle i et forhold det er kjemien og hvordan et par fungerer sammen som teller mest for og få det til og funke.
samtidig som det ikke nødvendigvis er forelskelse som kan gi et godt forhold kan det like gjerne være noe så tilfeldig som det var for oss når jeg møtte Roy (som er det min samboer heter) når jeg ble kjent med en i Hønefoss og hadde det generelt tøft så jeg skulle til Roy for og ta meg igjen og komme meg såpass på bena at han kunne hjelpe meg på veien videre. 

når jeg kom hjem til Roy så føltes alt så trygt og godt langt unna all den dritten jeg har hatt tidligere og endte opp med at jeg flyttet inn til Roy for en stund trodde jeg vertfall selv at det skulle bli siden det ble for dyrt og ha leiligheten jeg hadde i sande når jeg allikevel ikke kunne bo der i utgangspunktet på grunn av en råteskade på vaskerommet valgte jeg heller og flytte inn til Roy og han leide et hus som den huseieren den gangen skulle selge så vi måtte finne oss et annet hus og bo i og det er det huse jeg og Roy bor i nå og vi stortrives hær ute ved Randsfjorden i et kjempe fint og stort hus der det er fantastisk for barn og vokse opp i.

hos oss så var det ikke noe forelskelse men heller en kjærlighet som kom av seg selv og vi begge vet hvor vi har hverandre og fungerer godt sammen på alle måter og siden vi begge er trøndere og Roy er oppvokst i Nord-Norge liker jeg og si "vi trøndera e jo så rætt fram at folk veit na værtfall korr dæm har åss hænn så slæpp folk roinnt oss å lur på ka vi syns å meine om dæm å d dæm jær" å jeg sier jo ofte dette på tull men jeg tror at det er det som ofte kan være en god nøkkel i et godt forhold at man ikke trenger og legge et kilo med bobleplast mellom hver ting man skal si til hverandre. jeg sier ikke at det er sånn for alle par men jeg tror at det er et kjempe godt utgangspunkt i et forhold at man kan si ting som det er til hverandre uten at man trenger og tenke på hvordan man skal si det for at den andre kanskje ikke reagerer eller tenker på dem samme tingene på en lik måte som deg selv du kan jo ta meg og Roy for eksempel da jeg gikk hele tiden og tenkte på hva folk syns om meg og hva folk tror om meg for hver minste ting jeg gjorde og når jeg møtte Roy og folka rundt han som jeg har blitt god kjent med etter hvert som jeg har møtt dem er like rett fram og tåler den trønderske ærlige men samtidig spøkefuglen jeg er og at jeg snakker rett fra levra og tørr å være meg selv uten filter tross alle som har kutta meg ut av venner og andre folk som ikke har akseptert at jeg er så ærlig som jeg er. så jeg føler at jeg har fått meg en ny familie og gleder meg til og kunne gjøre den større da både jeg og Roy har et stort ønske om og kunne få unger sammen.